Nyhetsbrev 
Facebook 
Instagram Vigelandsparken er berømt. Vi som jobber på Hammersborg og Fredensborg, går daglig også forbi statuen av Grønlands apostel, Hans Egede, hugget i stein. Vel hjemme på Grorud tar vi bysten av Falkberget i øyesyn utenfor kafé Tatie. Jeg antar den er slått i Grorudgranitt?
Av og til skjer det imidlertid noen nesten naturlige undre, som med «Elefantsteinen» i Bekkenstenveien. Den er en rest etter den litt uheldige fortettingen og utsprengningen til nytt hus i bakhagen til Bekkenstenveien 38. I dag ligger det utilsiktede steinmonumentet like ved en gjenstående portstolpe til den en gang så majestetiske hagen. Den er en rest av fjellet under nybygget (som i dag har adresse 38A). Da det nye huset ble bygd, ble sprengningsrester, stein og avfall dumpet i hagen mot veien. Mange naboer husker det nok med skrekk. Det har tatt tid og penger, men det er endelig ryddet opp i det meste. Det nedrevne stakittgjerdet er imidlertid ennå ikke på plass – men med planer om å anlegge hekk.
«Elefantsteinen» er imidlertid et heldig resultat av vanskjøtsel fra tidligere eier og utbygger: Den var for stor og tung til å kjøres vekk, og ble liggende ved innkjørselen til 38B.
Bekkenstenveien er en nydelig turvei – og ligger på en høyde nederst i dalen, noe som gjør at du nettopp herfra ser halve Groruddalen på nært hold. De som ønsker å ta en spasertur, har med dette min (eiers) tillatelse til å gå litt opp i innkjørselen og studere denne steinen på nært hold.
Ta steinblokken i øyesyn fra litt ulike vinkler, og se om du kan se hvordan «elefanten» skjuler seg i steinblokken, og hvorfor vi som bor der har kalt den nettopp det. Den er faktisk et lite kunstverk, ikke skapt av skulptør eller kunstner, men ved et uhell etter skjødesløs sprengning. Likevel er den fantastisk, på sin måte – og en stein elevene fra ungdomsskolen i nabolaget av og til stopper opp og ser litt ekstra på.
Det er selvsagt ikke en helstøpt, skulpturell elefant, men den har noen likheter. Ser du øyet og snabelen? Jeg utfordrer leserne og turgåerne til å beundre steinen. Kanskje er «Elefantsteinen» mer enn en elefant? Kanskje er den noe annet? Kunst er til for å utfordre sanseinntrykkene. Og dette er uvanlig kunst, for den er ikke formålsskapt. Som forbipasserende er du uansett utfordret!
Bjørn Håkon Hovde
nedre Grorud