Det var i august 2022 Elisabeth Vatn dukket opp som ny kantor i Grorud menighet og umiddelbart satte sitt musikalske preg på omgivelsene.

– To og et halvt år. Du verden hvor fort det har gått, smiler hun.

– En veldig lærerik tid, og ikke minst en flott måte å bli kjent med Groruddalen og alle de fantastiske menneskene jeg har møtt her på. Heldigvis blir man ikke ferdig med folk bare fordi man slutter et sted. Jeg har fått nye vennskap som fortsetter, så det kommer fremdeles til å bli mange turer til dalen, slår Elisabeth fast.

– Forresten kommer jeg til å kjøre gjennom Groruddalen daglig. Jeg bor på Rodeløkka og skal til Lillestrøm. Dalen er ikke til å unngå, smiler Elisabeth

Hun ble involvert i mye fra starten av.

– Det er utrolig å tenke på hva som har foregått i løpet av tiden i Grorud menighet. Det ble ganske mye, ja. Men jeg er nå en virvelvind som alltid har mange baller i lufta, slår hun fast.

Nordisk sekkepipe

Hun er musiker, kantor, pedagog, komponist, musikkviter, stemmeskuespiller og formidler. Hun er utdannet kantor fra Norges Musikkhøgskole våren 2020 (i samsvar med tjenesteordningen for kantorer i den norske kirke) og er tidligere utdannet pianist og pedagog ved Barratt Due, og har hovedfag i etnomusikologi fra Universitet i Bergen.

Hun er dessuten en eksponert utøver på sekkepipe og er en av få som bringer tradisjonen med å spille nordisk sekkepipe videre. Hun spiller også klarinetter/meråkerklarinett og trøorgler. Hun sitter på en bred erfaring innenfor ulike stilarter og musikalske uttrykk.

Ved siden av sin utøvende virksomhet har hun hatt en aktiv rolle som administrator og pedagog; blant annet som foreleser og emne-ansvarlig ved universitetet og klaver- og metodikklærer ved Barratt Due, samt som konsert- og festivalarrangør og rådgiver i Norsk Kulturråd.

Hun har også mange års erfaring som lydbok-innleser og produsent. Hun er med andre ord orientert og særdeles aktiv på et bredt og tverrfaglig kunnskapsfelt.

Glødende sekkepipeentusiast

– Hvorfor denne fasinasjonen for sekkepiper?

– Det startet en sommer jeg bodde i Makedonia for å spille klarinett. Der fikk jeg min første sekkepipe. En makedonsk gaida. Den var laget av en slaktet geit som man setter piper inn i. Gaidaen er et folkemusikkinstrument som brukes over hele Balkan. Men sekkepipens historie må vi gå flere tusen år tilbake for å finne opprinnelsen til. Selv Mozart og Händel har skrevet for sekkepiper. Sekkepipeverdenen er meget stor, forteller Elisabeth, som selv har reist rundt i verden og spilt på instrumentet, hvis historie hun også har fordypet seg i.

Som utøver og improvisator på sekkepiper og orgler har hun turneer i Norge, Europa, USA og Japan bak seg. Sekkepipe er så mye musikkhistorie, kultur og tradisjoner fra urgammel tid. Er det rart jeg er en glødende sekkepipeentusiast, humrer hun.

Orgelets verden

Kirke og sekkepiper er ikke det noe nytt. Instrumentet er nevnt både i Bibelen og ikke minst finnes den i bibelsk kunsthistorie. Maleriet «Epiphany» (også kjent som «The Adoration of the Magi») av Hieronymus Bosch fra 1495 viser to menn med sekkepiper. Samme malers «The Garden of Earthly Delights» (1490 -1510) viser også sekkepiper.

– For øvrig en fantastisk kunstner, sier Elisabeth, som naturlig nok har hatt orgelet i Rødtvet og Grorud kirke som sitt hovedinstrument under gudstjenestene.

– Jeg har spilt mye i kirker tidligere og fattet interesse for orgel som jeg alltid har hatt lyst til å lære meg. Det ble etter hvert en drøm om å kunne fordype meg i orgelets verden. Da jeg begynte på kantor-/kirkemusikkutdannelse ved Norges Musikkhøgskole var jeg avhengig av å få «låne» et orgel. Da fikk jeg anledning til å øve på orgelet i blant annet Østre Aker kirke.

– Hele fagfeltet orgel og dets repertoar sett under ett er fascinerende og veldig interessant. I tillegg er det flere likheter mellom orgel, sekkepiper, piano og klarinett som piper, rør, belger, tangenter og pedaler. Orgelet ble en forening av alt jeg har gjort tidligere, og gjennom orgelet fikk jeg en ny inngang til hele det kirkemusikalske repertoaret, understreker Elisabeth.

Nye møter

Etter endt kantorutdannelse hadde hun vikariat i Bekkelaget og Ormøy menighet og Voksen kirke før hun kom til Grorud kirke. Hun hadde imidlertid hatt en del gravferdsspill i Rødtvet kirke.

Hun har også stor interesse for hymnologi, fagdisiplinen som gjennom historiske og analytiske studier arbeider med de kristne sangtradisjonene, og som inngår som et viktig fag i kirkemusikk-studiet og den praktiske del av teologistudiet.

I et intervju med Akers Avis Groruddalen like etter at hun begynte som kantor i dalen, slo hun fast at hun så fram til å bli kjent med og samarbeide med musikklivet her, det være seg korps, kor, band, strykeorkester, solister, dansere, poeter, billedkunstnere eller andre typer utøvere, samt åndelige og kulturelle inntrykk.

Forskjellige nasjoner

Det har hun sannelig gjort til gagns.

– Men hva er høydepunktene fra tiden her i dalen?

– Mye, smiler Elisabeth.

Foruten de «faste oppgaver» i forbindelse med gudstjenestene, trekker hun fram babysangen, kulturnetter i Grorud kirke, julaftengudstjenester, samt prosjektet «Sangen bor hos oss» som ligger under «Fremtiden bor hos oss», hvor mennesker fra mange forskjellige nasjoner og bakgrunner kommer sammen for å presentere sin musikk og kultur.

– Sistnevnte skal jeg fremdeles, blant annet sammen med prost Christofer Solbakken, fortsette å bidra til. Det er hyggelig, slår Elisabeth fast.

Hun trekker også spesielt fram olsok-konserten i fjor som ble en helt annen slags forestilling enn hva man er vant med i Grorud kirke – med påfølgende rømmegrøt og spekeskinke i kirkehagen.

– Ellers ble åpningen av fjorårets Steinhoggerfestival sammen med Tone Marie Falch en annerledes oppgave. Det er alltid fint når vi kan ta med kirken utenfor kirken, hvis du skjønner!

Storslått julekonsert

Det hun kanskje vil huske aller mest er samarbeidet med Det norske jentekor som har ført til flere flotte konserter, og hvor ikke minst flere unge jenter fra Groruddalen har vært med på øvelser som et ledd i å bli rekruttert til koret. De var også med å synge i den storslåtte julekonserten i Grorud kirke rett før jul.

– Jeg håper mye av det jeg har vært med på å starte blir videreført. Jeg fortsetter med det på min nye arbeidsplass, og forhåpentligvis blir det et samarbeid med Grorud menighet fremover, sier Elisabeth.

Når hun sier at hennes nye arbeidsplass er i Lillestrøm kirkelige fellesråd, hvilket innebærer at hun skal fordele seg på Lillestrøm, Strømmen og Skedsmo kirke, er den ikke helt ny.

– Jeg har siden mai i fjor hatt 50 prosent stilling i Lillestrøm og 50 på Grorud. Nå blir det 100 prosent Lillestrøm. Jeg skal ikke legge skjul på at det er deilig å kunne ha en full stilling på ett sted. Det blir mindre turboliv da, smiler Elisabeth.

– Det er synd at Oslo-kirken ikke klarte å få deg inn i en 100 prosent-stilling, påpekte prest Tone Marie Falch da Elisabeth ble takket av og fikk en liten blomsterbukett av Grorud menighet etter en taizégudstjeneste i Rødtvet kirke – for øvrig en kveldsgudstjeneste med inspirasjon fra Taizé i Frankrike, hvor det har vokst fram en type meditativ spiritualitet, og hvor det pyntes med ikoner og levende lys og prekenen er byttet ut med tekstlesninger og stillhet. En type gudstjeneste som dessverre ikke samler så veldig mange kirkegjengere.

– Det er nettopp inspirasjon du har gitt oss. Du kom inn med noe nytt og inspirerende. En variasjon innen musikk som du tok med deg inn i menigheten og spredte på mange mulige måter. Jeg husker spesielt olsok-konserten i Grorud kirke hvor folk faktisk ikke ville gå hjem etterpå. De ville høre mer.

– Du er faglig dyktig, omgjengelig og snill. Det er mye godhet og varme, og du løfter opp og ivaretar dem du møter på din vei. Du er raus og tar deg god tid med alle – og ikke minst favner din musikalske kunnskap usedvanlig bredt. Du har gitt oss et større mangfold i Gudsbildet. Du er lekfull og vittig, samtidig som det skjer på en verdig måte.

– Lykke til videre – Lillestrøm er heldige som nå får deg på full tid, slo Tone Marie fast.

Siste dag på jobben som kantor i Grorud menighet brukte Elisabeth på å arranger en strålende nyttårskonsert i Grorud kirke på selveste nyttårsaften. Her skulle gjerningen utføres til langt ut på den aller siste arbeidsdagen. Vi ønsker Elisabeth lykke til videre og håper at hun i hvert fall stopper innimellom og besøker oss i avishuset på sin daglige ferd fram og tilbake mellom Rodeløkka og Lillestrøm!