FEIRET SPRÅK: Barn og voksne samlet seg på Deichman Nordtvet for å feire morsmålsdagen med fortellinger, dikt og sanger på flere språk. Her med Parichehr Taheri på scenen foran engasjerte barn.
FEIRET SPRÅK: Barn og voksne samlet seg på Deichman Nordtvet for å feire morsmålsdagen med fortellinger, dikt og sanger på flere språk. Her med Parichehr Taheri på scenen foran engasjerte barn.Bilde 1 av 6
Karin Jevnhagen Sander og hennes datter Elinor.
Karin Jevnhagen Sander og hennes datter Elinor.Bilde 2 av 6
Amir Mirzai.
Amir Mirzai.Bilde 3 av 6
Parichehr Taheri.
Parichehr Taheri.Bilde 4 av 6
Asmaa Salim (f.v) og Marta Serra.
Asmaa Salim (f.v) og Marta Serra.Bilde 5 av 6
Hilde Lin (f.v) og Shabnam.
Hilde Lin (f.v) og Shabnam.Bilde 6 av 6

Feiret språk og fellesskap på Deichman Nordtvet

Den internasjonale morsmålsdagen markeres hvert år 21. februar og ble etablert av UNESCO i 1999. Målet er å feire språklig mangfold og oppmuntre til bruk og bevaring av morsmål. Språk er en viktig del av identitet, og denne dagen setter fokus på hvor viktig det er å kunne lese, skrive og snakke sitt eget språk.

På Deichman Nordtvet ble dagen feiret med «Morsmålsdagen Open Mic», en idé skapt av barnebibliotekar Marta Llaudet Serra. Arrangementet samlet barn, foreldre og ansatte fra biblioteket, Nordtvet barnehage og Grorud Åpen barnehage for å dele fortellinger på sine egne språk. Blant deltakerne var Melissa, Hilde Lin og Shabnam fra barnehagene, samt bibliotekarene Asmaa, Pari og Marta. I tillegg kom Amir Mirzai, en lokal forteller fra Iran bosatt på Nordtvet, spontant innom og delte et gammelt persisk eventyr.

Asmaa Salim (f.v) og Marta Serra.

Språk som bygger broer

Marta Llaudet Serra understreker hvor viktig dagen er for identitet og fellesskap.

– For meg handler denne dagen om å vise hvor viktig språk er for identitet og tilhørighet. Jeg ønsket å skape et arrangement der alle kunne føle seg sett og hørt, uansett hvilket språk de snakker hjemme. Det å kunne lese og bli lest for på eget morsmål er en gave, og vi ville feire det sammen, sier hun.

Hilde Lin (f.v) og Shabnam.

Fortellinger på mange språk

Feiringen inkluderte høytlesning, eventyrfortelling, dikt og sanger på flere språk – blant annet arabisk, urdu, persisk, engelsk, bosnisk, katalansk og spansk. Marta forteller at alle fikk muligheten til å bidra.

– Vi hadde en åpen scene hvor alle kunne delta spontant. Under feiringen ble det servert hjemmelaget hummus laget av Asmaa, en av bibliotekarene, samt oppskårne grønnsaker. Shabnam fra Åpen barnehage leste Bukkene Bruse på urdu, mens Asma og jeg leste et barnedikt på norsk og arabisk om et esel som plaget hele nabolaget med bråket sitt, men som til slutt fant ut at det bare trengte en venn, sier hun. 

– Pari fortalte det persiske folkeeventyret om det rullende gresskaret på både norsk og persisk, mens Hilde Lin delte en norsk rim og regle. Melissa leste et bosnisk eventyr om et pinnsvin som var så glad i sitt hjem. Amir Mirzai kom innom uanmeldt og fortalte en persisk historie om en gammel kone som bodde i en bitte liten hytte, hvor hun fikk plass til mange dyr – et eventyr som minnet om at «der det er hjerterom, er det husrom», fortsetter hun.

Parichehr Taheri.

En møteplass for språk og kultur

Marta mener at slike arrangementer har stor verdi for lokalsamfunnet.

– Det skaper fellesskap. Når barn og voksne deler språk og kultur, bygger vi broer mellom mennesker. Mange barn opplever at deres morsmål ikke får like mye plass i hverdagen, og slike dager viser hvor verdifulle alle språk er. Det er noe magisk med å høre en fortelling på sitt eget språk, samtidig som man oppdager nye, sier hun.

Responsen fra deltakerne var overveldende positiv.

– Folk lo, lyttet og delte historier. Flere foreldre fortalte at de sjelden får muligheten til å bruke sitt morsmål i slike sammenhenger, og at det betydde mye for dem. Barna var også veldig engasjerte og deltok aktivt, forteller Marta.

Karin Jevnhagen Sander og hennes datter Elinor.

Fortsetter tradisjonen

Dette er andre året Deichman Nordtvet arrangerer «Morsmålsdagen Open Mic», og Marta er tydelig på at dette ikke blir siste gang.

– Definitivt! Vi ser hvor stor betydning det har. Vi vil fortsette å invitere folk til å dele språk og historier, og gjøre biblioteket til en levende møteplass for flerspråklighet, understreker hun.

Avslutningsvis trekker hun fram et spesielt øyeblikk fra feiringen.

– Da vi sang «Fader Jakob» på åtte forskjellige språk samtidig. Alle stemmene blandet seg, og vi ble på en måte én stor stemme. Det var et sterkt øyeblikk som viste hvor mye språk kan forene oss, sier Marta med et smil.

Kommentarer