– Da vi flytta til Vestli, ble storebroren min bestekompis med Stian. Så han har vært en del av mitt liv så lenge jeg kan huske, forteller Mads Baklien i Spielbergs.
«Hele verden» var Vestli og Stovner, og Rockefabrikken var det kuleste stedet å være. Der kunne de spille og utforske musikk og dyrke en lidenskap som fortsetter å følge dem helt til i dag.
Sats inn i musikken
Musikerne endte opp i ulike band der de satset på musikkdrømmen, men det er et trangt nåløye. Dermed ble drømmen satt på pause.
– Da jeg var rundt 25-26 år, så fant jeg ut at jeg måtte ta noe utdanning og tenke over hva jeg ville gjøre. Så ble det jobb og barn, sier Baklien.
Slik ble det også for Stian Brennskag, som i dag jobber i en barnehage på Vestli. Musikken ble en hobby, og A4-livet fikk gå foran. Helt til det ble for kjedelig i lengden.
– Jeg møtte Christian da vi begge jobba i en barnehage på Grünerløkka, forklarer Baklien.
På det tidspunktet var de begge i ulike band, men da Baklien ønsket å spille i band bare for gleden av det, fikk han med seg Christian Løvhaug.
– Så fant vi ganske raskt ut at vi trengte en bassist. Jeg kjente jo Stian fra før, og Christian hadde også møtt han et par ganger, sier Baklien, før Brennskag skyter inn:
– Han kom bort til meg på doen på Rockefeller etter at jeg hadde hatt en spillejobb og vi begynte å prate om det.
Og det ville han.
– Selv om du sa nei til meg da jeg møtte deg på Botanisk Hage noen uker før, ler Baklien, før de to konkluder med at Christian hadde litt enklere forutsetninger for å få han med.
Suksesshistorien
Spielbergs skulle egentlig bare være et morsomt hobbyprosjekt der de tre medlemmene fikk muligheten til å skrive musikk og øve sammen. Fire år etter at de ga ut sin første LP, har de fått ros av blant annet The Guardian og Pitchfork, og i september skal de spille i Storbritannia og Tyskland.
– Vi skulle spille på Trondheim Calling, en av de største musikkfestivalene i Trondheim, og en venn av oss fra platebutikken Tiger hadde fått med seg noen britiske PR-folk til å se oss. De syntes at det var så kult det vi holdt på med, at de kastet seg rundt for å finne en utgiver i Storbritannia, forteller Baklien energisk, og fortsetter:
– De fant ingen, så da lagde de sitt eget forlag med oss som første artister.
Resultatet? Det er ikke bare Norge som skal bli kjent med Vestli om to uker; også i utlandet blir det mulig å kjøpe vinylplata når den kommer.
«Melodiøsk og støyende»
Slik beskriver Spielbergs musikken sin.
– Jeg er glad i de store melodiene. Tekstene kan være ganske dystre. Samtidig så liker vi å bråke litt, sier Baklien med et smil.
– Det skal ikke være for pent, tilføyer Brennskag.
De defineres som et rockeband, men kan også grupperes inn i emo, post-hardcore og indie.
– Det bandet vi ofte sammenligner oss med er And You Will Know Us by the Trail of Dead, ofte kalt bare Trail of Dead, oppsummerer de.
Hos utgiver Fysisk Format beskrives de som indie/emo-punk. Det er mørke tekster, men mye energi i instrumentene. Vi gleder oss!
IKKE SÅ SERIØSE: De tar musikken på alvor, men Spielbergs Mads Baklien (t.v.) og Stian Brennskag klarer ikke å holde maska lenge når journalisten skal ta bilde.
Foto: Caroline Hammer
–––
Spielbergs
Bandet består av:
• Mads Baklien på vokal og gitar, fra Vestli
• Christian Løvhaug på trommer, fra Vestby
• Stian Brennskag på bass, fra Vestli
Har tidligere gitt ut:
• Distant Star (By the Time it Gets Dark, 2018) – EP
• Running All the Way Home (By the Time it Gets Dark, 2019) – EP
• This is Not the End (By the Time it Gets Dark, 2019)
Det andre albumet fra gruppa, «Vestli», slippes 19. august. Det er også bursdagen til bassist Stian Brennskag. Vi gratulerer på forhånd!