Nyhetsbrev 
Facebook 
Instagram Opprinnelsen til loppemarked er etymologisk behagelig. Det er enighet om at det rett og slett kommer fra det franske «marché aux puces», som betyr … loppemarked. Og interessant nok har både tyskerne og britene kopiert bruken, med sine «flohmarkt» og «flea market».
Og dessverre må vi også dykke ned i selve betydningen, som er nøyaktig hva det høres ut som. Ikke et eget marked for lopper, men et marked med lopper. De franske loppemarkedene i hine hårde dager hadde samme konsept som dagens, bli kvitt ting man ikke hadde bruk for. Spesielt møblement, senger og klær. Og i den samme tiden var lopper et langt mer utstrakt problem enn det er i dag. Man fikk rett og slett med de upopulære blindpassasjerene på kjøpet.
Kan jeg by på noen gamle tegneserier?
Slik er det heldigvis ikke i dag, og du skal være ganske trygg på at du slipper å få med deg den typen rusk hjem fra Høybråten eller Grorud. Hvorvidt samboeren er fornøyd med at du fikk med deg åtte årganger Conan Barbaren, eller fire gigantiske Liverpool-ølglass, handler om en annen type rusk.
PÅ JAKT ETTER GULL: Loppemarkeder er gull verdt hvis du vil gi ting et nytt liv. Kanskje noen har vært på leting etter nettopp denne gamle spilleren. FOTO: Tom Evensen
Det er ingen tvil om at loppemarkedene lever i aller beste velgående, der det rapporteres om rekordomsetning, lange køer og til og med litt håndgemeng og krangling (dette skjer heldigvis oftest på andre siden av byen, her i Groruddalen er vi da veloppdratt). Med gjenbruk og bærekraft i vinden som aldri før, hjelper det også veldig.
VINTAGE: For noen er drømmen å få spilt Crash Bandicoot i originalform. Dog, det kan bli vrient uten kontrollere. FOTO: Tom Evensen
Men hvorfor fungerer det så godt? finn.no har eksistert i et kvart århundre, der kan man jo både selge og kjøpe akkurat det man trenger. Slipper kø gjør du også.
Vi har noen teorier, av det såpass åpenbare slaget at vi på alle måter slår inn åpne dører her, men her kommer de åkke som:
Det er sosialt. Loppemarked er jo ikke en butikk. Man møter på kjente, slår av en prat om hvor dyrt det har blitt med sportsutstyr til unga som ikke vil gi seg med å vokse. For ikke å snakke om arrangørene, som i god dugnadsånd står parat med vaffeljern, notatboker, vekslepenger, og kanskje til og med litt hjelp for å få kommoden inn i en Ford Fiesta. I en tid der det til stadighet påpekes at man trenger treffpunkter ut over jobben og idrettsbanen, skal man aldri undervurdere den sosiale effekten av et godt loppemarked.
SOSIALT: Ikke minst blant dugnadsgjengen, som her ved Løren og Refstad skolekorps.
For å sitere Norvald Mo i ukas refleksjoner:
«Vår tid treng at folk møtes».
Når jakten er selve innholdet
Skattejakt. Loppemarkeder er en gullgruve for dem som leter etter spesielle ting. Da tenker vi ikke på «flipperne», som kjøper billig og selger dyrt. Men vi tenker på dem som leter etter den siste mummikoppen for å få fullt sett med Snusmumriken.
Fordi huset har spisskompetanse på feltet, lener vi oss på formuleringene fra loppermarked-entusiast og utenrikskorrespondent Rolf Erik Wulff, som svarer slik på spørsmålet om hvorfor det er så gøy:
«På hvert eneste bord kan det ligge akkurat det bare du er på jakt etter – en bok, et blad, et gammelt leketøy som skaper en uforklarlig fryd! Det beste med å samle på noe er ikke nødvendigvis å få en komplett samling – det er jakten som teller, spenningen ved om du finner noe på akkurat det loppemarkedet».
SAMLER? Da er loppemarked for skattejakt å regne. FOTO: Tom Evensen
Korpsene/idrettslagene. Noen må jo drive disse loppemarkedene. Og spesielt korps og idrettslag har skilt seg ut som hovedleverandører, rett og slett for å hjelpe til i klubbkassa. Glimrende opplegg på alle måter, så det er egentlig ikke så mye mer å si. Bortsett fra et siste spark til de nevnte «flipperne». Hvis den lett overarbeidede dugnadsgjengen har priset et par Salomon-ski litt feil, og noen ender med et kupp? Det er en del av gamet. Men å spekulere i det, støvsuge markedene for de beste tilbudene for å berike seg selv gjennom videresalget? Mørkegrå sone, spør du oss.