Mange baller i lufta

For tiden er Kjell Veivåg styreleder for Oslo Konserthus, nestleder i styret for Natur videregående skole, nestleder i styret for Bjerke Travbane, styremedlem i Fontenehuset Øst, styremedlem i stiftelsen Hudøy, styreleder i foreningen Global Kunnskap og styreleder i International Business Institute.

Han har i en rekke år hatt flere verv i Oslo bystyre, vært byråd, sittet i Kontrollutvalget i Oslo kommune, vært medlem av Oslo forliksråd, vært medlem av Skatteklagenemnda i Skatt Øst over flere perioder, sittet i styret for Sunnaas sykehus og ellers hatt rundt 20 ulike styreverv knyttet til undervisningsvirksomhet. Én ting er sikkert: Kjell Veivåg er en mann som trives med å ha mange baller i lufta.

Den travle karen leser gjerne en bok eller tar seg en båttur i Oslofjorden for å slappe av. Og da 70-årsdagen skulle feires, gikk turen til Budapest.

– Det ble en liten feiring der på lørdag sammen med familien, smiler jubilanten.

Kom til Groruddalen

Veivåg er født og oppvokst i Bømlo kommune i Hordaland, like ved havet. Her fikk han raskt sansen for båtlivet – en interesse som har fulgt ham hele livet.

– Jeg var vant med å være i båt fra da jeg kunne klare å ro på egen hånd, sier Veivåg.

Senere i livet flyttet han til Haugesund, hvor han ble aktiv i Venstre og så smått startet med kommunepolitikk. For 48 år siden beveget han seg videre til Norges hovedstad. Først på Veitvet, deretter til Hellerud. I 1968 startet han som generalsekretær i Ungdomsaksjonen mot sult. De bygde blant annet opp et fiskeriprosjekt i Sri Lanka med flere båtbyggerier, fiskegarnfabrikker og isfabrikker. På det meste var det 2000 ansatte.

– Store deler av virksomheten lå i nord i tamilområdene og ble ødelagt av borgerkrigen. I januar dette året var jeg for første gang tilbake etter at krigen var over og det var leit å se ødeleggelsene, men fiskegarnfabrikken i Jaffa går for fullt og virksomheten drives fortsatt i andre deler av landet, forteller Veivåg.

Jobb og skole i ett

Etter sitt engasjement i Ungdomsaksjonen mot sult gikk veien videre til NKS Gruppen, hvor Veivåg var innom stillingene konsulent, inspektør, rektor og direktør for undervisning.

Det var en stor virksomhet. I min tid som rektor hadde vi omkring 50.000 elever og vi samarbeidet årlig med lokale arrangører om rundt 1000 kveldsklasser. Det er fra denne tiden jeg har en sterk og klar overbevisning om hvor mye det betyr for mange mennesker at det finnes private undervisningstilbud, sier Veivåg.

– For øvrig startet vi en rekke undervisningsforetak, blant annet det som i dag er Høyskolen Kristiania, fortsetter han.

Parallelt med dette arbeidet gjennomførte Veivåg blant annet en juristutdannelse og et masterpgram på BI, i tillegg til å ta andre fag.

«Tisseprosjektet»

Tilbake til 1968, året da Veivåg flyttet til tigerstaden, ble han med en gang aktiv i Oslo Venstre. Her var han også nestleder ved splittelsen i 1972.

– Etter noen turbulente år bestemte jeg meg for å kutte ut politikk for å heller konsentrere meg om jobb og utdanning. Det var derfor en stor overraskelse da jeg i 2001 ble spurt om å bli byråd for utdanning og kultur i Oslo, forteller Veivåg.

Mange skolebygg var i en særdeles dårlig forfatning på den tiden. Vi begynte med «tisseprosjektet», nemlig å ruste opp doene slik at elevene kunne bruke dem. En av skolene som var i elendig forfatning var Høybråten skole. Det var behov for totalopprustning, men skolen sto langt ned på prioriteringslista.

Det var da ideen om offentlig-privat-samarbeid (OPS) dukket opp. Skolebygget på Høybråten ble solgt til Skanska som så rehabiliterte og bygde ut skolen.

– Jeg husker at Akers Avis dirret av sinte leserinnlegg, men rektor og foreldreutvalget trodde på saken og i dag er det knapt noen som tenker mer på saken, sier Veivåg.

Les hele fredagspraten her.