Nyhetsbrev 
Facebook 
Instagram Ingebjørg fikk en stor familie, noe som var ganske vanlig på stedet der hun kom fra. Bømlo i Sunnhordland, en øykommune ved Stord. Det var derfor mange på de første benkeradene under bisettelsen i Grorud kirke.
Forrettende prest Sindre Solberg Falch tok i minne-ordene oss med tilbake til Bømlo.
– Ingebjørg ble født 13. oktober 1939, og det var mor, Marianne, og far, Hans, som ønsket Ingebjørg velkommen til verden. Hjemme på Bømlo ventet Marit og Sigmund spent på å få en ny lillesøster. Far jobbet på Wichmann motorfabrikk, mens mor var hjemmeværende. Hun skapte et varmt, kjærlig og trygt hjem for Ingebjørg og storesøsknene hennes.
– Ingebjørg flyttet hjemmefra allerede som 15-åring hvor hun jobbet på huspost. Deretter tok hun handelsskolekurs og fikk deretter jobb i butikk.
– Som 19-åring ble hun ansatt som epleplukker i Hardanger, og det var her hun møtte mannen i sitt liv, trønderen Ingar.
De to fant raskt tonen. Året etter giftet de seg og flyttet sammen. Og i 1959 ble familien til tre da Marianne kom til verden.
– Ingar flyttet først til Oslo, så ni måneder senere flyttet Ingebjørg og Marianne til Platous gate (Grønland). Da Ingeborg kom til verden i 1961 flyttet de etter hvert til Linderud, og her vokste familien. I 1965 meldte Sandra sin ankomst. Og til slutt ble familien komplett da Hans Alfred kom i 1969, oppsummerte presten.
Ekteparet Ingebjørg og Ingar bosatte seg i en av høyblokkene på Linderud der Ingar hadde fått jobb som vaktmester. De to hadde en aura av godhet rundt seg, det var mye latter og moro.
At Ingebjørg også var kusine med Margit Kielland medførte mange sammenkomster i avishuset.
Det var jubileer og julelunsj, litt forskjellig. Som da barnebarnet Frida ble kåret til årets idrettsutøver, etter fremragende prestasjoner i idretten taekwondo. Vi husker godt en stolt Ingebjørg under prisutdelingen på Linne Hotel.
I mange år dukket hun og ektemannen også opp med en nylaget kringle på Margits bursdag, 17. desember. Og den var kjempegod, det kan vi alle underskrive på.
At Ingebjørg var en stjerne på kjøkkenet var også noe presten kom inn på.
– Hun sydde flotte klær til jentene (barnebarna) og det ventet alltid varm middag når en kom hjem, enten det var kumle, kjøttkaker eller noen annet godt. Hver lørdag disket hun opp med de deiligste «Drømmen».
– Ingebjørg var rett og slett en god og kjærlig mor som viste dette gjennom utallige små handlinger hvor glad hun var i barna sine.
Ved siden av prest Sindre Solberg Falch medvirket organist Yngve Sporild Breievne og trompetist Atle Tømmervik i bisettelsen. Han bidro med soloen «Vidda» (Ole Edvard Antonsen). Ellers hadde familien valgt seg flere musikkavspillinger – som «Til ungdommen» (med Herbrog Kråkevik) og «Liten fuggel» (med Haugesund-gruppa Vamp).
I 1986 tok livet en vending for ekteparet Thorsø. Da flyttet de fra høyblokka på Linderud til et nybygd rekkehus på Rommen, rett ved avkjøringen til Stovner, for som presten sa, – Ingebjørg og Ingar ville ha hage med frukttrær. Kanskje nettopp for å minnes tilbake til hvordan de møttes først gang mens de nå plukket epler i egen hage. Og Ingebjørg både saftet og syltet hagens skatter.
Ekteparet stilte opp med frivillig arbeid enten det var skolemusikken eller idrettslaget. Spesielt friidrett. De mottok begge både Idrettsknappen og Idrettsstatuetten på rådhuset.
De var også aktive medlemmer av Gammaldansens venner og danset sammen der minst en gang i måneden.
Etter å ha avsluttet yrkeslivet ved Kreditkassens hovedkontor, for begge to, fulgte år med familieliv og spennende utenlandsreiser.
I 2012 la Ingar ny platting utenfor rekkehuset på Rommen, men så – helt ut av det blå – ble han brått alvorlig syk og døde bare uker etterpå. Det var en tung tid for Ingebjørg.
Hun returnerte da til Linderud, til en enklere leilighet, og har siden hatt familien rundt seg på alle kanter – helt til hun for nær tre år siden selv ble syk og måtte flytte på sykehjem. Først Oppsalhjemmet på Stovner, så Tåsenhjemmet. 23. februar sovnet hun stille inn med familien trygt rundt seg.
– Verdens beste oldemor, som et av de totalt 15 oldebarna sa.
Takk for følget,
takk for innsatsen
– og hvil i fred.
Familien Kielland
Hj. Kielland jr.