Nyhetsbrev 
Facebook 
Instagram Det hele åpnet med – undertegnede!
Litt merkelig å skulle skrive om seg selv. Men det var nå slik at jeg hadde fått i oppdrag å dekke begivenheten, og siden jeg etter invitasjon fra «søppelmannen» ble en del av den – så havner man i sådan en situasjon.
Foranledningen for invitasjonen til å snakke litt om frimerker, startet for noen år siden da man var på oppdrag i Johan Sverdrups vei på Risløkka.
Samme kveld gikk jeg gjennom deler av egen frimerkesamling og satt plutselig med et frimerke av nettopp Sverdrup i hånda. Da var det nærliggende å tenke om det var flere frimerker som på en eller annen måte har tilknytning til Groruddalen.
FRIMERKEFRELST JOURNALIST: Rolf E. Wulff kom på ideen om å finne ut hvor mange frimerker som kan linkes til Groruddalen. Det har ført til en lang rekke artikler i lokalavisen – og en rekke foredrag.
Dalens frimerkehistorikk
Etter hvert har man funnet frem til rundt 30 av dem. I tillegg har det blitt det samme antall artikler om disse i lokalavisen. Siden har det blitt noen foredrag rundt om i dalen rundt temaet – og dermed har man grunnen til at også søppelmannen ba om – riktignok en forkortet utgave – det samme.
Man får vel anta at applausen som fulgte var et bevis på at man klarte å formidle dalens frimerkehistorikk på en grei måte!
Men applausen som fulgte etter at Bertrand Besigye hadde lest noen av sine dikt, nådde monumentale høyder i forhold – og det var fortjent.
Du verden. Han tok oss tilstedeværende med storm. Dette var ikke bare ypperlige dikt fra hans kommende samling, men også diktfremførelse av mesterlig karakter.
Vår kjære «søppelmann» hadde lovet på forhånd at det skulle bli diktlesning med trøkk og levende fremføring – og det kan du gange med minst ti!
STERK POESI: Med fynd og klem leste Bertrand Besigye sine dikt så hele Tatie ristet i grunnvollene. FOTO: Rolf E. Wulff
Stor oppmerksomhet
Han debuterte i 1993 med diktsamlingen «Og du dør så langsomt at du tror du lever», som han mottok Tarjei Vesaas’ debutantpris for. En debutbok som oppnådde stor oppmerksomhet og en av svært få moderne norske diktsamlinger som har blitt bestselgere.
Det var et poetisk bombenedslag som fant sted på Tatie – mektig, vakkert og tankevekkende.
Etter en kaskade av ildfulle ord var det greit at siste innslag for kvelden ble mer dempet – med innlevende og vakker sang og musikk fra Oddrun Lilja Jonsdottir og bassist Jo Fougner Skaanskar.
ODDRUN LILJA JONSDOTTIR FOTO: Rolf E. Wulff
Verden rundt
Oddrun, en herlig blanding av groruddøl og islending, er en allsidig artist fra hovedstadens jazzscene. Hun har turnert verden rundt, og har samarbeidet med musikere fra blant annet India, Libanon, Etiopia, Tanzania, Island og USA.
– Det er en verdensstjerne vi har fått til Tatie i kveld, noe de kritikerroste abumene «Marble», «Mirage» og «I» til fulle beviser, proklamerte vår kjære «søppelmann».
Hun hadde selvsagt tatt med seg Jo, norsk jazzbassist av ypperste merke, komponist, sanger og til og med psykolog!
At de kom samlet har sin meget enkle forklaring. Siden han måtte hasteinnkalles som erstatter i forbindelse med en konsert Oddrun holdt på Ammerudhjemmet noen år tilbake, har de holdt sammen.
JO FOUGNER SKANSKAR FOTO: Rolf E. Wulff
– Vi fant bokstavelig talt tonen umiddelbart. I tillegg til at vi nå spiller sammen for fullt, har det også blitt to barn ut av det, slo Oddrun fast med et smil.
De serverte neddempet, smektende og deilig sang og musikk på Tatie, blant annet med helt ferskt materiale – og hadde publikum i sin hule hånd fra første til siste tone.