Det er ikke duket for den store festen der bord klapper sammen og tapeten får tannmerker når Tone Marie Falch i dag fyller rundt år.
– Dagen forbigås i stillhet, spøker hun.
Litt forhåpninger har dog selv en sokneprest. Presset legger hun på mann, barn og ikke minst – kolleger.
– Jeg har skyhøye forventninger til både lussekatt og Lucia-tog. Jeg drømmer om å få være Lucia. Det fikk jeg aldri være på skolen, for jeg har ikke lyst hår, men nå sparer jeg ut de lyse hårene som kommer, så kanskje jeg får være Lucia i år? sier Tone Marie og ler.
FRA EN TIDLIGERE JUL: Tone Marie Falch er et ekte desemberbarn og koser seg derfor ekstra mye i juletida.
Store gaveønsker på jubileumsdagen
Spør man Tone Marie om hva hun ønsker seg til bursdagen i håp om å få noen gode gaveideer, må man gå litt slukøret hjem. Her er det ikke ny lue, en bok eller en tekopp som står på ønskelista.
– Jeg drømmer om de store tingene, som fred på jorden. Det er hva jeg vil ha til bursdagen min.
Ja, du vet, en sånn enkel og grei gave du kan plukke opp på veien hjem.
– Og jeg drømmer om en lussekatt! Mannen min pleier å bake, med ekte safran, eller så kjøper vi av de lokale næringsdrivende, legger Tone Marie til.
Som barn av Lucia-dagen farger Tone Marie rett og slett dagen safran-gul.
Takknemlig for langt liv
– I går grep den store panikken meg. Tanken «hva har jeg brukt de siste 50 årene på?» slo inn over meg. I dag våknet jeg derimot med en helt annen følelse, av takknemlighet. Det er et privilegium å få bli 50 år. Nå skal jeg feire en milepæl, sier jubilanten ettertenksomt.
For hun er jo tross alt heldig. På morgenen blir det bursdagsfrokost og god ettertanke fra mann og barn, en deilig middag på kvelden og en fin familiestund.
– Jeg skulle jo gjerne sagt at jeg skulle ha skikkelig fest med dansing, men det skal jeg ikke. Det blir en god middag med mat fra Midtøsten, og forhåpentligvis en lussekatt på slutten! sier Tone Marie.
På hennes siste dag som 49-åring er det de gode tankene som får plass hos den blide soknepresten.
– Det er så mye å glede seg til i årene fremover. Som det å være på seniorsenter og spise julegrøt! påpeker hun.
Allerede lar hun livet gå litt saktere. Gåturene ute kan ta litt lenger tid, hun stopper opp for å se på naturen rundt seg og ikke minst: hun øver seg på å smile enda litt mer.
– Og så er jeg veldig klar for en klem, og jeg er ikke redd for basselusker! oppfordrer bursdagsbarnet avslutningsvis.