– Som kirke er vi vant til å samle folk. Det er ikke så lett nå. Likevel prøver vi så godt vi kan å være levende, nær og tilgjengelig, sier prost Øyvind Stabrun i Groruddalen prosti.
Han legger ikke skjul på at det er en påkjenning å måtte sitte inne og ikke kunne møte dem som trenger det, ved å åpne kirken eller gå hjem til folk for å trøste.
– Vi må være lojale overfor helsemyndighetenes strenge retningslinjer, for å bidra med å redusere smitte. Internt i kirken har vi løpende kontakt for hele tiden å oppdatere hverandre og komme med innspill til hvordan vi kan være tilgjengelig, sier Stabrun.
Som et tiltak for å hindre spredning av korona-viruset er kirkebyggene stengt for all aktivitet. Alle planlagte arrangementer er avlyst og ingen gudstjenester avholdes.
Dødsbudskap på telefon
Foreløpig arrangerer kirken fremdeles dåp og begravelser, men det hele er begrenset til 50 personer. Her følges regelen med at det skal være én meter avstand mellom folk, så et lite rom betyr færre mennesker til stede.
En annen utfordring som dukker opp i disse avstand-tider er dødsbudskap.
– Det må nå gjøres over telefon. Samme gjelder oppfølgingstelefon, ved behov. Vi er lei oss for å måtte gjøre det på denne måten. Det er en trist beskjed å få i utgangspunktet, men det er enda tøffere å få den beskjeden over telefon og det ikke er noen til stede, sier han.
Klokkeklang på Haugerud
Selv om det ikke var en fysisk gudstjeneste med publikum, kunne man likevel høre klokkeklang på Haugerud forrige søndag.
Det ringte i klokkene i Haugerud kirke. To prester var til stede og tente lys i kirka. De holdt gudstjeneste for alle som ikke kunne være der, men som ble påminnet fellesskapet i kirken og kunne være der i kraft av sitt indre jeg, sier prosten.
Han kan også fortelle om ivrige konfirmanter som benytter seg av virtuelle løsninger.
– Det er mange av våre som jobber med ungdom og konfirmanter. De har nå løpende kontakt og noen faste tidspunkter hvor de møtes digitalt, sier Stabrun.
Annerledes hverdag
Noen av prestene jobber også hjemmefra eller er i karantene på grunn av symptomer på forkjølelse eller luftveisproblemer.
Selv merker prosten at han går på både høy- og lavgir på en og samme gang.
– Man går hjemme og venter på å gjøre noe annet, men samtidig er man «pålogget» og hele tiden tilgjengelig på telefon. Vi må bare være tålmodige, for ingen av oss vet hvor lang tid dette vil ta. Når det er sagt, er ansatte i kirken kreative, og vi klarer å være en kirke som er levende, nær og tilgjengelig på nye måter.
– Noen av prestene og diakonene våre er helsepersonell som vurderer å melde seg til tjeneste, slik at de kan bidra den veien, sier han.