Velkomstgruppa vokste seg større og større. Noen hadde ventet i halvannen time før vi skimtet noen kjente komme ut i adkomsthallen i sine blåturkise t-skjorter. Vi hadde prøvd å heie og vifte med flaggene flere ganger, hvis vi så noen med denne typen t-skjorter, men de viste seg å ikke være «våre» fra Tropp 2- Tangsprell.
Noen løp avgårde, litt røde i kinnene, men noen vinket og smilte. Det ble mye latter. Føttene ble ømme og plakatene tunge etter hvert, men vi holdt ut. Og sååååå, der så vi noen kjente fjes. Gjett om det ble jubel, hørtes nok over hele flyplassen. Det ble avskjedstårer og gjensynsglede. De var fulle av lovord om både turen og ikke minst lederne. Tett sammen i «gode og onde dager» i tre uker, skaper jo helt spesielle bånd. De kunne gjerne vært der lenger, sa de, på tross av både jordskjelv, evakuering og tyfon.
Som Vårine sa med gråtkvalt stemme: «Jeg savner å sove i telt, å være sammen med «den store «søskenflokken» min.
De var alle slitne, også lederne, men FOR en lykkelig gjeng. Både speidere og familiene vil gi en stor honnør til lederne, som har hatt det store ansvaret å holde styr på denne flokken. Ca. 30 ungdommer i denne gruppa, mange fra Groruddalen.
Og i alt var det ca. 700 norske speidere, fra Norsk Speiderforbund og KFUK / KFUM.
Hurra for lederne Morten, Emma, Birgitte og Øystein, veeeldig bra gjennomført.
De skrøt også mye av speiderungdommene de hadde hatt ansvaret for. En superfin gjeng.
Mer historie fra Sør-Korea kommer senere. De må bare få summet seg litt og sortert inntrykkene. Flott å ha dere alle hjemme igjen, i god behold.
Fortsatt fine sommerdager og en god høst til alle.
Hilsen fra «bestemor» Frøydis og alle i velkomstgruppa.