KLARE FOR FEST: Styret i jubileumsåret. Fra venstre: Anneliese K. Thoresen, Eli Nordheim (vara), June Bakker (vara), Øyvind R. Sørensen, Elin S. Rytterager (styreleder) og Anne-Lise R. Andersen. Kasserer Grethe H. Gaarder var ikke til stede.
KLARE FOR FEST: Styret i jubileumsåret. Fra venstre: Anneliese K. Thoresen, Eli Nordheim (vara), June Bakker (vara), Øyvind R. Sørensen, Elin S. Rytterager (styreleder) og Anne-Lise R. Andersen. Kasserer Grethe H. Gaarder var ikke til stede.

Gården var truet av riving – nå feirer venneforeningen 40 år

Takket være stort lokalt engasjement på Årvoll i 1970-årene overlevde gården historieløse politikeres ønske om å rive den. Gården var den gang i Oslo kommunes eie. I dag er heldigvis gården et levende kultursenter og fylt opp med ulike brukergrupper.

Det var den gang snakk om å rive bygningene, og forslagene var mange til hva området skulle brukes til. Gården forfalt, og en av dem som engasjerte seg var Kaare Salicath Halvorsen. Han så forfallet, og i 1986 satte han i gang arbeidet med å etablere en forening med mål om å ta vare på den og bevare eiendommen som et kultursted. Resultatet var Årvoll Gårds Venner, og som derfor i år kan feire hele 40 år.

Dette er det grunn til å feire. Alle medlemmer ble invitert på jubileumfest og kulturloftet var fylt til randen da vi feiret oss selv onsdag 21. oktober – nesten på dagen for foreningens stiftelse. Det var stor stemning da foreningens leder, Elin Syljeset Rytterager, ønsket velkommen. Bandet «Pang-sjonistene» sto for underholdningen med velkjent musikk fra 60- og 70-tallet. Da blir det alltid feststemning.

KAKE TIL 100: Styreleder Elin Syljeset Rytterager med jubileumskaken da Årvoll Gårds Venner feiret 40 år. Kaken var stor nok til 100 gjester.

KAKE TIL 100: Styreleder Elin Syljeset Rytterager med jubileumskaken da Årvoll Gårds Venner feiret 40 år. Kaken var stor nok til 100 gjester.

Historien om gården er verdt en påminnelse til alle som glemmer viktigheten av historien:

Årvoll gårds historie strekker seg tilbae til middelalderen. Den tilhørte kirken frem til reformasjonen da kongen etter hvert konfiskerte eiendommen. I de neste 100 årene fra midten av 1600-tallet var gården eid av velstående Christiania-borgere. Deretter var det bønder som overtok gården.

Dagens hovedbygning er fra 1836, og i 1872 flyttet familien Opsahl inn på gården, som var i familiens eie frem til 1950-tallet da Oslo kommune kjøpte gården og utbyggingen av Årvoll startet.

Gården forfalt, og venneforeningen som ble etablert var opptatt av å ivareta gården og se til at den ble holdt i god stand. Medlemmene var også opptatt av at gården skulle være et levende kultursted til glede for lokalbefolkningen. Venneforeningen  kjøpte møbler som passet inn i de historiske bygningene og støttet også andre tiltak økonomisk. På 90-tallet tok Oslo kommune tak og startet et omfattende arbeid av bygningsmassen.

VANT FRUKTKURVER: Per Kristiansen og Ingrid Kleven vant hver sin store fruktkurv under jubileumsfesten. Kurvene var gitt av henholdsvis Kiwi på Tonsenhagen og Rema 1000 på Årvoll.

VANT FRUKTKURVER: Per Kristiansen og Ingrid Kleven vant hver sin store fruktkurv under jubileumsfesten. Kurvene var gitt av henholdsvis Kiwi på Tonsenhagen og Rema 1000 på Årvoll.

I dag er gården full av ulike aktiviteter hele uken, og både Årvoll Gårds Venner og ulike brukergrupper bidrar med frivillig arbeid på gården. Søndagskafeene gjennom nesten hele året drives av frivillige, og uten dem hadde det heller ikke vært mulig med de store arrangementene som trekker til seg tusenvis av besøkende hvert år.

Som mange andre foreninger sliter også vi med større frafall enn tilgang på nye medlemmer. Mange har vært med fra starten av. Vårt håp er at også den yngre generasjon ser viktigheten av å ha noe så fantastisk i vårt nærområde, så i jubileumsåret ønsker vi oss mange nye medlemmer.  Kontingenten er kun 150 kroner i året, og det burde være overkommelig for de fleste.

Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får!

Anne-Lise Risnes Andersen, styremedlem i Årvoll Gårds Venner.