SPOR ETTER STEINHOGGERTIDA: Ulrich Thallemer, i rød anorakk, guidet deltakerne langs Ravnkollen under vandringen i mai. (Foto: Geir Nordhus).
SPOR ETTER STEINHOGGERTIDA: Ulrich Thallemer, i rød anorakk, guidet deltakerne langs Ravnkollen under vandringen i mai. (Foto: Geir Nordhus).

Fra Ravnkollen til Monolitten: Nye grep trekker folk til Steinhoggermuseet

Lavt besøkstall ga ideen om å arrangere foredrag. I løpet av året har Steinhoggermuseet invitert til vandringer og fortellinger om både Groruddalen og steinhoggerne bak Monolitten.

I januar 2026 var besøkstallet til Steinhoggermuseet veldig lavt. Slik kom ideen om å arrangere foredrag som kunne få nye besøkende til å finne veien inn døra.

Det første foredraget kom riktignok av seg selv. Fortidsminneforeningen i Oslo ba Groruddalen Historielag om å arrangere en visning med foredrag i museet, med påfølgende guidet tur langs Ravnkollen. Der er det mange og tydelige spor fra steinhoggertida.

Fortidsminneforeningen spredte arrangementet i sine kanaler, og oppmøtet var enormt. Uli Thallemer var guide, og undertegnede måtte ta foredraget. Dette var tidlig i mai.

Groruddalen på tvers

Neste foredrag ble arrangert av oss. De to unge arkitektene Espen Heggertveit og Eirik Stokke-Mikalsen har skrevet boka «Groruddalen på tvers – 5 byvandringer». Siste søndag i mai presenterte de boka.

STEINHOGGERNE BAK MONOLITTEN: Maren Kvamme Hagen fra NRK fortalte om Broe, Kjær og Jönsson, de tre steinhoggerne som brukte 14 år på å hogge ut Monolitten. (Foto: Geir Nordhus)

STEINHOGGERNE BAK MONOLITTEN: Maren Kvamme Hagen fra NRK fortalte om Broe, Kjær og Jönsson, de tre steinhoggerne som brukte 14 år på å hogge ut Monolitten. (Foto: Kirsten Berrum)

Først holdt de et foredrag om boka. Deretter tok de gjestene med på en del av den nærmeste «på tvers»-vandringa. Her hadde vi også mange besøkende, og vi har ennå et par av bøkene for salg.

De som hogde ut Monolitten

Søndag 27. september fikk vi høre historien om de tre steinhoggerne som hogde ut Monolitten, i et interessant foredrag av Maren Kvamme Hagen fra NRK. Vi hørte henne på radioen for noen år siden. Hun sendte meg teksten, og den kan også lastes ned.

Vigeland er den som har fått all æren i ettertid. Man tenker ikke over hvem som hogde ut alle figurene i hele parken. De tre steinhoggerne Broe, Kjær og Jönsson brukte 14 år på jobben, og omtrent 100 tonn granitt måtte fjernes.

Mange av steinhoggerne fikk støvlunge av arbeidet. Både Broe og Jönsson døde bare et par år etter at Monolitten sto ferdig i 1944.

Det måtte mye research til for å finne fram til disse tre steinhoggerne. De står som et eksempel på alle de ukjente som har utført denne delen av skulpturarbeidet overalt.

Minner fra arbeidstårnet

På møtet var det flere etterkommere av steinhoggere som blant annet hadde jobbet for Vigeland. En av gjestene hadde besøkt arbeidstårnet rundt Monolitten som liten gutt, før det ble revet. Han var nabo til den danske steinhoggeren og fikk en liten innføring i hvordan de hadde jobbet etter Vigelands modell.

14 ÅRS ARBEID: Broe, Kjær og Jönsson utenfor arbeidstårnet.

14 ÅRS ARBEID: Broe, Kjær og Jönsson utenfor arbeidstårnet.

Monolitten ble for øvrig fraktet til Oslo for nøyaktig 100 år siden. Man kan besøke steinbruddet i et friluftsmuseum ved Iddefjorden.

Nå er vi enige om at besøket på museet stort sett er veldig bra. Også ellers har det vært mye fokus på lokalkultur i Groruddalen dette året – fra teater langs Alnaelva til besøk på mange av de gamle gårdene i Stovner bydel, og nylig en tur med Oslo Bymuseum. Den gikk i pøsregn, men med stort fremmøte.

Kirsten Berrum, på vegne av museet