Nyhetsbrev 
Facebook 
Instagram Jeg sitter med «Naturkalenderen 2026» foran meg og er utrolig stolt over å kjenne Roy Greger, en naturfotograf som hvert år kommer med en ny kalender som blir bedre og bedre.
Jeg skriver om Roy fordi jeg synes det er viktig å fortelle en historie om stort mot og kamp. Det er viktig å forstå hvorfor noen sliter mer enn andre med angst og psykisk uhelse, og som samtidig aldri gir helt opp. Roy Greger er 63 år og bor på Stovner. Det har blitt mange utstillinger, og denne vinteren finner du Roys naturfoto på Mariholtet sportsstue i Østmarka.
Slik tar Roy supre fluktbilder av småfugler
Eli Bondlid skriver dette om Roy Greger i Natur og foto nr.1 2025:
«Roy Gregers fluktbilder av fugler legges merke til blant fugleinteresserte og fotografer. Han røper villig alle hemmeligheter for å inspirere andre til å prøve, feile og få full klaff. Man kan ikke skrive om Roy sine fuglebilder uten å ta med at han flere år har deltatt i Villmarksliv sin «NM i fotojakt». Siden over 200 dyktige fotografer deltar, ligger lista høyt. I 2019 tok Roy to gull, i februar og juni, og ble nummer 25 totalt for året.» (kilde: NATUR & FOTO Nr. 1 2025 www. Naturogfoto.no).
Roy har gjort inntrykk på meg
Jeg møtte Roy Greger første gang i 2002 som psykiatrisk sykepleier på Jesperud Aktivitetssenter i Bydel Stovner. På vårt første møte hadde Roy permisjon fra institusjonen hvor han var innlagt. Vi fikk umiddelbart god kontakt. Jeg spurte om han hadde noen spesielle interesser, og han fortalte meg at det hadde han, fotografering var en av dem, fiske og friluftsliv var det andre som betydde mye.
Jeg spurte om han hadde noen bilder å vise meg, og det gikk ikke lang tid før jeg ble invitert til å se fotoalbumene hans. En gradvis tilvenning til å bo i egen leilighet gikk over lang tid.
Jesperud Aktivitetssenter er et viktig supplement til offentlig behandling som har en avgrenset tidsperiode. Aktivitetssenteret har ingen tidsbegrensning, du kan være der så lenge du selv ønsker, som en personlig reise fra sykdom til frihet.
Bjørkefink i kamp – fra Naturkalender 2026. (Foto: Roy Greger)
Historien om Roy handler om et langt institusjonsopphold og veien ut av isolasjon. En historie om egen innsikt og tålmodig arbeid for å bli frisk. Det er mulig å ha et normalt liv med meningsfulle hobbyer og et godt liv etter psykisk uhelse. Roy forteller om en lege som hadde tro på at det var mulig for ham å leve et liv utenfor institusjon. Det er ikke en faktor, men mange tiltak som trekker i samme retning.
Oppvekst og ungdomstid
Roy Greger forteller;
Jeg er født på Josefinegatens klinikk i Oslo 15. mars 1961, og hadde mine første leveår på Torshov i Oslo. Bestemor og bestefar hadde ei hytte i Enebakk der vi hadde mye kos.
Det var mange muligheter for friluftsliv der. Det lå et vann der vi fisket, badet og lekte hver sommer. Om vinteren gikk vi på ski og pilket på isen.
Barndommen var trygg og god.
Jeg begynte mine første skoleår på Lilleborg skole. Der gikk jeg i tre år. Jeg flyttet til Stovner i 1971.
Det var nytt og spennende, men jeg var litt lei meg for at jeg måtte dra fra de gamle kameratene. Jeg begynte på skole på Smedstua. Da jeg nærmet meg 16 år, var jeg skoletrøtt og lei av astma og allergi.
Det var slitsomt å spille fotball. Jeg visste ikke da at jeg begynte å bli syk på en annen måte. Jeg ble stille og innesluttet og følte at ting gikk mer og mer i stykker.
Aktiv på dagtid
Psykosen kom snikende på meg når jeg var rundt 15-16 år gammel. Psykosen startet med at jeg trakk meg inn i meg selv. Verden begynte å bli mer fremmed for meg. Jeg greide ikke å følge med på ting som var rundt meg. Skolen ble vanskelig å følge med på, og jeg ble mer og mer borte fra kontakten med kameratene mine.
Jeg hadde ikke språk som kunne forklare det som skjedde med meg. Da jeg var innlagt sluttet jeg å røyke etter å ha røkt en pakke tobakk om dagen i 23 år. Treningen hjalp meg til bedre fysisk og psykisk form.
Aktiv på dagtid har vært min faste trening siden år 2000. Det begynte med volleyball og sjuer-fotball. Jeg kom etter hvert med i en treningsgruppe som trente fast dag hver uke. Treningen besto av tredemølle en halvtime av gangen, ergometersykkel et kvarter, og avsluttet med styrkeløft med apparater.
Myrsanger – Fra Naturkalender 2026. (Foto: Roy Greger)
Jeg trente en time, og syntes det var gøy å trene, og ta en god dusj og følte meg bra etterpå. I tillegg holdt jeg formen med å løpe, sykle, gå turer og gå på ski om vinteren. Sammen med støttekontakten dro jeg på fisketurer på isfiske, eller i Oslomarka. Opplevelsene ute i skog og mark var en befrielse for meg.
Oppsummering
Det har vært en lang og tung vei å gå.
Jeg gikk i behandling hos psykiatrisk sykepleier en gang hver annen uke, hvor vi snakket om hvordan jeg kunne leve med min sykdom. Behandlingen var kognitiv samtaleterapi og medisiner. En gang i måneden var det tverrfaglige samarbeidsmøter hvor jeg, mor og alle som var aktive i behandlingen rundt meg var samlet for å bli bedre kjent og bidra til bedring. Jeg ble stadig friskere, så en dag ble jeg utskrevet fra sykehuset. Det var på denne tiden jeg kom til Aktivitetssenteret.
Jeg kombinerte DPS og Jesperudhuset. Her kom jeg raskt inn i miljøet. Min første produksjon var egen Jesperud-kalender med mine fotografier av naturmotiver. Det har også blitt flere fotoutstillinger med mine fotografier på Jesperudhuset og andre steder. Det med min ensomhetsfølelse har blitt bedre med årene.
Jeg er mer sosial, noe som jeg egentlig har vært hele tiden. Kunnskap om fotografering har jeg lest meg til i fotobøker og ellers vært med på fotokurs. Ofte drar jeg på turer aleine, hvor jeg fisker eller fotograferer, eller jeg kombinerer begge.
Skrevet av Anne Grete Orlien, supplert fra Roy Greger med egen tekst.