BYENS NABO: Veier, gater og alt ferdselsrelatert er ansvarsområdene til Rune Gjøs. For at veinettet skal fungere som en god nabo, må dialog til, mener han. Foto:
BYENS NABO: Veier, gater og alt ferdselsrelatert er ansvarsområdene til Rune Gjøs. For at veinettet skal fungere som en god nabo, må dialog til, mener han. Foto:Bilde 1 av 6
SAMFERDSEL PÅ AGENDAEN: Medlemmer i borettslag og velforeninger spisset ørene da nærmiljøets veier og fortau sto for tur. Foto:
SAMFERDSEL PÅ AGENDAEN: Medlemmer i borettslag og velforeninger spisset ørene da nærmiljøets veier og fortau sto for tur. Foto:Bilde 2 av 6
ØNSKET VELKOMMEN: Torstein Winger (t.v.) og Ragnar Torgersen ledet an før ordet ble tildelt Rune Gjøs fra Bymiljøetaten. Foto:
ØNSKET VELKOMMEN: Torstein Winger (t.v.) og Ragnar Torgersen ledet an før ordet ble tildelt Rune Gjøs fra Bymiljøetaten. Foto:Bilde 3 av 6
KUN HALVVEIS: Trond Botnen beskriver onsdagens vedtak som en «halv seier».
KUN HALVVEIS: Trond Botnen beskriver onsdagens vedtak som en «halv seier».Bilde 4 av 6
POPULÆRT SAMTALEEMNE: Det var ikke snakk om å ta en pust i bakken i pausen, her hadde folket i salen både nye spørsmål og oppfølgingsspørsmål på lur. Foto:
POPULÆRT SAMTALEEMNE: Det var ikke snakk om å ta en pust i bakken i pausen, her hadde folket i salen både nye spørsmål og oppfølgingsspørsmål på lur. Foto:Bilde 5 av 6
POPULÆRT SAMTALEEMNE: Det var ikke snakk om å ta en pust i bakken i pausen, her hadde folket i salen både nye spørsmål og oppfølgingsspørsmål på lur. Foto:
POPULÆRT SAMTALEEMNE: Det var ikke snakk om å ta en pust i bakken i pausen, her hadde folket i salen både nye spørsmål og oppfølgingsspørsmål på lur. Foto:Bilde 6 av 6

Bymiljøetaten på besøk:

Den store spørretimen om samferdsel

Groruddalen Miljøforum samlet velforeningene og borettslagene i nærmiljøet, og inviterte Rune Gjøs fra Bymiljøetaten til å snakke om alt fra gatelys til snømåking og farlige kryss.

– Vi har et stort veinett som skal tilrettelegges som en god nabo, da må vi ha dialog. Det er mye vi ikke vet om, og samarbeid med velforeninger er derfor viktig, sier Rune Gjøs, divisjonsdirektør i mobilitetsdivisjonen i Bymiljøetaten i Oslo kommune. 

– Er det planer om soneparkering i Bydel Grorud eller om å overta private velveier på Gamle Furuset? 

– Vil trafikkmeldinger knyttet til Rødtvet skole som hjertesone-skole få en egen kanal? 

– Hvorfor prioriteres ikke fortau? 

– I hvilken grad er nedgradering av Trondheimsveien tatt opp med Bymiljøetaten? 

Velforeninger, borettslag og enkeltpersoner satt klare med spørsmålene da Groruddalen Miljøforum inviterte til møte for å bli litt klokere på hvordan Bymiljøetaten jobber med samferdsel, og ikke minst hva planene er fremover. 

ØNSKET VELKOMMEN: Torstein Winger (t.v.) og Ragnar Torgersen ledet an før ordet ble tildelt Rune Gjøs fra Bymiljøetaten.

ØNSKET VELKOMMEN: Torstein Winger (t.v.) og Ragnar Torgersen ledet an før ordet ble tildelt Rune Gjøs fra Bymiljøetaten.

Vinterdriftens henvendelser 

Bymiljøetaten ble slått sammen fra fem etater til én etat i 2010. I dag er det om lag 1000 ansatte. Veier, gater og alt ferdselsareal er feltet til Rune Gjøs. 

– Vi blir veldig påvirket av været. Plutselig begynner det å snø. Da må de viktigste gatene prioriteres og de mindre viktige, som boliggater og fortau, kommer til slutt. 

– 2018-vinteren ga store utfordringer. Vi har et budsjett vi må følge, og det er derfor et kostnadsspørsmål, noe som særlig går utover fortau i ytre by ved mye snø, sier han. 

Bymiljøetaten får mange henvendelser fra publikum som peker på dårlig vinterdrift. De to siste årene har enorme mengder med snø blitt kjørt bort. 

– Vi blir tildelt budsjett fra bystyret til snøbrøyting. Da får vi en fast sum, men vi vet aldri hvordan vinteren blir. 

Vårrengjøring-kabalen 

– Fortau og brøyting må stå lavt på prioriteringslista! Det skjer jo aldri noe når man melder inn, konkluderte Kirsten Berrum fra salen.

– Hovedveinettet er prioritert. På en vanlig vinter skal vi klare å ha god standard på fortau, men ved mye snø blir det krevende her i Oslo. Vi er en vinterby, noe de to siste vintrene har mint oss på, sier Gjøs. 

Ambisjonen er at alle gatene skal feies når snøen blir borte. Her i Groruddalen kom de ikke i mål til 17. mai i fjor, på grunn av frost og luft. 

– Det er en stor operasjon fra vår side, hvor vi jobber oss gjennom hele byen. Det deles da inn i fire områder, med start på alle disse fire stedene. 

– Høytliggende områder blir tatt sist, rett og slett fordi det er beste løsningen for å få tatt alle gatene. 

Når vårrengjøringen er ferdig, kommer sommeren. Noe som også er en uforutsigbar tid. 

– Litt våt og kald sommer i fjor, men veldig varm året før der igjen, sier han. 

SAMFERDSEL PÅ AGENDAEN: Medlemmer i borettslag og velforeninger spisset ørene da nærmiljøets veier og fortau sto for tur.

SAMFERDSEL PÅ AGENDAEN: Medlemmer i borettslag og velforeninger spisset ørene da nærmiljøets veier og fortau sto for tur.

Dagens vannmengder 

Så kommer høsten og løvet begynner å falle. Faller løvet og det blir vått, kan farlige situasjoner oppstå. Bymiljøetaten prøver å fjerne alt løv før det blir frost. 

– Store vannmengder har også blitt et problem. Selv har jeg hatt vann i garasjen to ganger i år, det har jeg ikke opplevd før. Vi får kraftige nedbørsmengder, og overvannshåndteringen er dimensjonert for en helt annen tid. 

– Det er krise at vi ikke klarer å håndtere slike vannmengder, men igjen er klimaet uforutsigbart. 

I de kommunale gatene er det 25.000 sandfang som skal ta overvann, men de må tømmes oftere og bygges større. 

– Fremover vil man se regnbed i flere av rehabiliteringsprosjektene våre, rett og slett for å forsinke vannet. Flere bytrær må også på plass, sier Gjøs. 

Varierende responstid 

Han oppfordrer til å bruke kommunens nettsider for informasjon om vårrengjøring, hvor man finner lister over hvilke gater som skal ryddes når. Samme gjelder bortkjøring av snø. Den siden oppdateres hver dag. Og hvis man lurer på hvorfor det graves utenfor, kan man gå inn og sjekke. 

– Bymelding er et kartbasert system. Gå inn på kartet, merk av hvilket som helst punkt i Oslo og velg kategori for hva du vil melde inn. Vi har ulik responstid på de forskjellige kategoriene. 

– Et tre som har falt ned på en turvei i skogen tar ett døgn, feil på signalanlegg haster og skal ta tre timer. Bymelding er vår portal og vi ønsker å utvikle den. 

Hvert eneste år får de inn 50.000 unike meldinger der. Responstiden er en kombinasjon av kategori og innhold i meldingen. 

Fokus på myke trafikanter 

Hull i veien og asfaltering er også noe det meldes mye om.

– Der har vi en pott med penger, men det dekker ikke det store behovet som er. Det vi klarer nå er å reasfaltere hvert 20. år. 

Bygge trafikksikre løsninger i det kommunale gangveinettverket og hjertesoner ved skoler står høyt på satsningsområdene fremover. 

På spørsmål om trafikkmeldinger i forbindelse med farlige situasjoner ved Rødtvet skoles hjertesone, er svaret at der vil det etter hvert bli behov for egne kanaler. 

Ragnar Torgersen i Groruddalen Miljøforum ser positivt på at dialog med velforeninger er et stort ønske. 

– Det kommer tydelig fram at ulempen er for små budsjetter, men vi har fått mange gode svar i dag, sier han. 

Trafikk – et populært tema 

Selv lurte Torgersen på hva Gjøs hadde å si om nedgradering av Trondheimsveien. I 2010 fikk Oslo kommune mye vei av Statens vegvesen, men det er likevel lite Bymiljøetaten får gjort. 

– Vi har all tungtrafikken. Den nye byrådserklæringen legger heller ikke opp til noe løsning, sier Torgersen. 

– Trondheimsveien er statlig ut ifra dagens kriterier. Nå er Statens vegvesen i en stor omorganisering. Det innebærer at det blir mer krevende for oss ved at aktørene sitter lenger vekk, men det kan også gi oss større handlingsrom, sier Gjøs. 

– Vi er veldig glade for at folk er opptatt av trafikk, for det er vi også. Så må vi finne måter å samarbeide på, avslutter han.

SLETTELØKKA VEL: Avslutningsvis tok Trond Botnen over stafettpinnen for å fortelle om startskuddet til Sletteløkka vel og hvilke utfordringer de har støtt på.

SLETTELØKKA VEL: Avslutningsvis tok Trond Botnen over stafettpinnen for å fortelle om startskuddet til Sletteløkka vel og hvilke utfordringer de har støtt på.

POPULÆRT SAMTALEEMNE: Det var ikke snakk om å ta en pust i bakken i pausen, her hadde folket i salen både nye spørsmål og oppfølgingsspørsmål på lur.

POPULÆRT SAMTALEEMNE: Det var ikke snakk om å ta en pust i bakken i pausen, her hadde folket i salen både nye spørsmål og oppfølgingsspørsmål på lur.

POPULÆRT SAMTALEEMNE: Det var ikke snakk om å ta en pust i bakken i pausen, her hadde folket i salen både nye spørsmål og oppfølgingsspørsmål på lur.

POPULÆRT SAMTALEEMNE: Det var ikke snakk om å ta en pust i bakken i pausen, her hadde folket i salen både nye spørsmål og oppfølgingsspørsmål på lur.