Magnar Halse har laget uslettelige spor etter seg. Han blir med oss videre.
Sporene kan ingen slette. Det er ingen av dem som har jobbet i velsammenheng som har vært så utrettelig engasjert som Magnar. Han løftet fanen høyt, ingen var i tvil om hvor han sto.
Han sloss på barrikadene for et godt bomiljø for oss her ute i østbygda. Han var en av oss, i ett og alt. Politisk fristilt og uavhengig av enhver binding. Magnar var Magnar. Lojal mot sine idealer, lojal mot dem han samarbeidet med, det var ikke plass for svik.
Det var godt å være med ham i arbeidet. Mange vil i dag takke for det gode følget. Nå er han ikke lenger med oss i det daglige, men minnene – og retningen for hvor veien skal gå videre – kan ingen ta fra oss.
Magnar var sogningen som giftet seg inn i en av de etablerte slekter i Groruddalen. Idrettsmannen som tok tillitsverv hjemme i Balestrand alt i ung alder. Så ble det Oslo, utdannelse og jobber.
Magnar var regnskapsmann, mange vil si ved siden av velarbeidet… Men han sørget for å ha tid til begge deler. Døgnet har mange timer, og uka mange dager. Ting ble gjort på en skikkelig måte, uansett.
Hjemme på Risløkka levde han med sin Liv og to barn, i annen etasje til svigerforeldrene. Det er historisk sus over veiadressen: Anton Tschudis vei. Utbyggeren til mange av våre boligsamfunn her ute – også på Økern/Risløkka.
Men det hjemlige engasjementet begynte med barna, i skolesammenheng, i forbindelse med skolekorpset. Det var tiden hvor det var både gutte- og jentekorps. Magnar og Liv hadde en rolle i hvert sitt korps. Senere ble korpsene slått sammen til ett, Magnar var med på det meste gjennom alle år. Lenge etter at egne barn var ute av korpset.
Så kom tiden med Økern Vel, Bjerke Storvel – og sist, men ikke minst: Groruddalen Miljøforum.
I åpen halvtime i Bjerke bydel lot han røsten høre, innspillene kom, både her og i utallige leserinnlegg i denne avis. Han ble spurt om å uttale seg, våre myndigheter ønsket svar på høringer, Magnar og de respektive velstyrer representerte folkemeningen og kom med sine uttalelser.
Er det noen som har hørt om SuperRusken? Et leserinnlegg i avisen førte til at Rusken-generalen tente på ideen. Groruddalen fikk sin egen ruskenaksjon. Det kan trenges med så mye industri og næringsvirksomhet her ute. Det førte til opprettelse og samarbeid med næringsvel, i det hele tatt: linjene mellom beboere, myndigheter og næringsdrivere ble utviklet og bedret gjennom hans engasjement. Og politikerne ble tatt i ørene hvis de ikke holdt det de lovet…
Mange vil savne denne kjempen, med bostedsadresse nederst i dalen, men med kjærlighet og omsorg for hele Groruddalen.
Vi takker for de mange givende år sammen, og så går tankene i denne stund først og fremst til de nærmeste – der hjemme. Liv og barna og barnebarn. Og svigermor.
Hjalmar Kielland