Hvorfor samarbeider ikke bydelsutvalgene i Groruddalen mer for å fremme saker av felles interesse?
Groruddalen har en befolkning på ca. 140.000 personer, og befolkningen er økende i årene fremover. Innbyggerantallet i Groruddalen er med andre ord omtrent det samme som Norges fjerde største by, Stavanger. Dette er et befolkningsgrunnlag for betydelig innflytelse og gjennomslag for våre saker.
Samferdselssakene i Groruddalen
Groruddalen har tre store veier med store trafikkmengder som går på langs i dalen, Trondheimsveien, Østre Aker vei og E6. Mye trafikk skal til Alnabruterminalen som ligger sentralt plassert i dalen og legger beslag på store arealer.
Trafikkmengden og utfordringene forbundet med disse veiene har sammenheng med hverandre. En nedbygging av Trondheimsveien vil føre til mer trafikk på Østre Aker vei og E6. En tilsvarende nedbygging av Østre Aker vei, vil føre til mer trafikk på andre veier i Groruddalen. Fossumdiagonalen vil avlaste Trondheimsveien, men vil føre til mer trafikk på Østre Aker vei og på E6 osv.
Samferdselsutfordringene i Groruddalen er ikke begrenset til den enkelte bydel, men gjelder hele dalen. Det er behov for å se disse utfordringene i sammenheng og samarbeide for å løse dem. Det er behov for en helhetlig plan for samferdsel i dalen.
Bydelsutvalgene i Groruddalen hadde ikke noe felles opptreden, verken overfor byrådet eller Samferdselsdepartementet, i forbindelse med ny Nasjonal Transportplan (NTP) som nylig ble lagt frem og som skal gjelde for årene 2022 til 2033. Hva er konsekvensene av at vi ikke sto sammen?
Mangel på samarbeid i dalen førte til at byrådet, med Arbeiderpartiet i spissen, ikke fremmet noen saker fra Groruddalen i sitt innspill til NTP. Det har også ført til at NTP ikke har med noen av dalens samferdselsutfordringer. Groruddalen er ikke nevnt i NTP. Et område med et innbyggertall på størrelse med Stavanger, har ikke regjeringen funnet grunn til å nevne.
Dette er alvorlig for Groruddalen og dalens innbyggere. Det er ikke foreslått penger verken til Trondheimsveien, Fossumdiagonalen, Ahusbane, miljølokk over E6 ved Furuset eller tverrforbindelse for t-banen i dalen for å nevne noen av dalens prosjekter. Det hjelper ikke at dette er prosjekter som har stått på dagsordenen i mange år. Flere av prosjektene har det også vært tverrpolitisk enighet om i flere år. Men ingenting skjer. Hvorfor? Groruddalen samarbeider for lite og står for lite sammen.
Søppelhåndtering i Groruddalen
Jeg vil også trekke fram et annet område som lider under manglende samarbeid i Groruddalen. Det gjelder håndteringen av søppel som det er mye av i hele dalen. Oslo som «miljøhovedstad» har ført til små endringer.
Langs veier, på åpne plasser og andre steder i Groruddalen er det mye søppel og avfall i form av papir og plast, som engangsemballasje, sneiper, snusposer osv. Den nye landeplagen er munnbind som slenges rundt omkring. Det holdes årlige Ruskenaksjoner, og en del søppelplukking foretas også av privatpersoner, foreninger og borettslag. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig.
Ansvaret for søppelinnhenting synes å være pulverisert og vanskelig å få oversikt over. Noe faller inn under Bymiljøetaten, men utføres av private firmaer. Noe organiseres fra Ruskensekretariatet. Næringsaktører som Sporveien og kjøpesentrene har ansvar for sine områder, men rundt disse finnes det ofte et «ingenmannsland». Den tidligere Bydelsrusken forsvant på et tidspunkt, noen bydeler har fortsatt en variant, andre ikke. Hvorfor er det ikke mer samarbeid om søppelutfordringene våre? Hvorfor er ikke dette organisert bedre?
Også her er det behov for å se ting i sammenheng og samarbeide om organisering og ansvarfordeling.. Organiseringen av denne typen søppelhåndtering må systematiseres og forbedres. Det gjelder både informasjons- og holdningsarbeid, plukking av søppel, utsetting og tømming av søppelkasser, oppsetting og tømming av sneipekasser mm.
Jeg er med i styret i Naturvernforbundet i Groruddalen som på eget initiativ, med økonomisk støtte fra Miljødirektoratet via Naturvernforbundet sentralt samt «Grønne Midler» fra bydelene, har utplassert informasjonsplakater og sneipekasser flere steder i Groruddalen.
På Stovner er sneipebokser montert og tømmes av et lokalt styremedlem. På Ellingsrud, Furuset og Grorud har Naturvernforbundets lokallag inngått avtale med ungdomsbedriften Sneipfritt AS om oppsetting og tømming av sneipekasser og dekker inntil videre utgiftene til månedlig tømming.
Erfaringen er at gjeldende ordninger ikke er bærekraftige på sikt. Vi mener derfor at kommunale myndigheter bør inngå denne typen avtaler slik at oppsetting og tømming av både sneip- og søppelkasser blir en kommunal oppgave. Dette kan også gi arbeidsplasser og/eller arbeidstrening til arbeidsløs ungdom m.v.
Bydelene bør avklare hvordan disse utfordringene skal løses. Samarbeid kan gi flere ressurser og mer effektivt arbeid.
Behovet for vern av trær og grøntområder
Jeg vil også trekke fram behovet for å ta vare på trærne våre i Groruddalen og verne om de få 100-meterskogene som er igjen, blant annet på Haugerud og Bredtvedt. Nylig mistet Furuset et av sine siste grøntområder. Igjen går behovet for vern og tiltak på tvers av bydelene. Vi ser også at det er behov for å ta vare på trær i borettslag og sameier. Motorsaga har medført at det er veldig enkelt å felle et tre som det kanskje har tatt 100 år for å vokse opp.
Heller ikke på dette området har vi en overordnet, samordnet plan og felles retningslinjer for vern. Trær er mange steder i dalen «rettsløse» fordi flere av områdene våre ikke er omfattet av Småhusplanen i Oslo som gir store trær et visst vern mot felling. Behovet for å ta vare på trærne våre gjelder hele Groruddalen, og bydelsutvalgene bør samarbeide også på dette området. Bydelsutvalgene bør etterlyse felles retningslinjer fra byrådet.
Trær og grøntområder er vesentlig for livskvalitet, trivsel og gode boforhold, kanskje særlig i Groruddalen som har mye blokkbebyggelse. Gjennom satsing på knutepunktfortetting og at byen skal vokse innenfra-og-ut, har vilkårene for bynaturen blitt betydelig forverret de siste tiårene. Bare i perioden 2013-2017 er det i Oslo registrert en nedgang i grøntarealene på tre prosent. Vern av trær synes å oppta flere og flere. Det er i det siste startet en facebook-gruppe som heter «Byen trenger trær» og Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) har en egen Byøkologisk arbeidsgruppe. Vi trenger en bærekraftig byutvikling i Oslo hvor vi må satse mer på en helhetlig tenkning omkring natur- og kulturmangfold.
Groruddalstinget er ikke nok
Jan Bøhler har vært med på å starte Groruddalstinget. Dette er et godt forsøk på å se Groruddalen i sammenheng og for å debattere felles utfordringer i dalen. Det har vært spesielt bra at ungdom er trukket inn i dialogen. Tinget har fungert bra inntil pandemien satte en midlertidig stans for tingets arbeid.
Etter mitt syn er det imidlertid behov for mer systematisk og overordnet samarbeid mellom bydelene i Groruddalen på politisk nivå dersom vi skal oppnå bedre resultater for dalen og dalens innbyggere.
Bydelsutvalgene sammen kan fremme forslag og initiativ overfor både byrådet, bystyret og sentrale myndigheter som for eksempel Samferdselsdepartementet og Miljøverndepartementet/Miljødirektoratet. Bydelsutvalgene kan på denne måten sammen utgjøre en betydelig maktfaktor både i Oslo og i samfunnet ellers. Kanskje det er behov for en felles bydelsutvalgskoordinator for de fire bydelsutvalgene i Groruddalen?
Kommer det til å skje noe?