Det kan selvsagt tolkes som at sakene har en kompleksitet som gjør at enkle løsninger ikke finnes. For eksempel: Politiske motstandere «arresterte» byråd Jøran Kallmyr (Frp) fordi han har hatt tungtransportplanen i sin skuff i over ett år – uten å gjøre noe med den! Kallmyr parerte med at han nå har sendt planen tilbake til byråkratene – fordi den er for dårlig! Hvorfor sa han ikke noe om, men det er vel kanskje fordi ingen vet hva man skal gjøre med tungtrafikken som i større og større grad presser seg fram på alt som er av veier i Groruddalen.
Kallmyr er ikke den første som har hatt tungtransportplanen liggende i skuffen. Allerede i 1995 hadde Akers Avis Groruddalen en serie artikler om «en tungtransportplan man har ventet på i 30 år…» Daværende leder av Groruddalen Miljøforum, legendariske Olav Krogseth, frontet denne saken med konkrete forslag til løsninger. Siden har det bare blitt verre, ikke minst fordi politikerne stadig tillater økt gods- og terminal-virksomhet i dalbunnen.
Politikerne har gjort mye godt for Groruddalen i de siste årene, men fortsatt mangler de store grepene som løser de store problemene. De flyter liksom bare med elva uten å finne sin løsning; tungtransportplanen, E6 med lokk, luftkvalitet med biltrafikk, flystøy, Huken Pukkverk… og dukker opp på valgmøtene hvert annet år.
Huken Pukkverk trodde vi var oppe og avgjort, etter at et samlet bystyre gikk inn for nedleggelse og byråd Øystein Sjøtveit ga ordre om at verket skulle legges ned innen ett til to år. Siden har imidlertid pukkverket/Oslo Vei gjort alt de kan for å undergrave Sjøtveit, deres egen «sjef», så nå vet vi ikke lenger hva vi skal tro.