– Nå skal tiltakene i kommuneplan 2018 gjennomføres, og da må vi følge nøye med. Den kan nemlig potensielt få store konsekvenser for Groruddalen, forklarer Ragnar Torgersen.
Først litt bakgrunn: Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av bystyret i januar i år. I tillegg vedtok de en byutviklingsstrategi. Byrådet valgte derimot å vente med den juridisk bindende arealdelen. Det er en rekke tiltak i byutviklingsstrategien som etter planen skal inn i den nevnte arealdelen.
– Og den må vedtas og konkretiseres snart, uansett hvem som ender med å sette sammen et byråd etter valget, sier Torgersen.
Forventninger og føringer
Groruddalen Miljøforum (GM) har de siste årene hatt et spesielt fokus på de store samferdselsprosjektene i dalen.
– Hvorfor retter dere søkelyset mot kommuneplanen denne gangen?
– For det første er vi litt oppgitt over hvor tregt det går med lokket over E6, Fossumdiagonalen og de andre store samferdselsprosjektene. Og så er kommuneplanen ny for 2019, og vi er svært interesserte i å finne ut hvilke konsekvenser den får her i Groruddalen, i første omgang i den kommende 4 års-perioden, sier Torgersen.
– Det er mange gode forslag i kommuneplanen 2018. Det vi først og fremst håper på, er at alle de positive tiltakene følges opp, sier Reidunn Myster Beier.
– Kommer man til å klare å oppfylle folks forventninger?
Selv om bystyret vedtok sin strategi, med en rekke Groruddals-spesifikke tiltak, er det fremdeles usikkerhet knyttet til arealdelen, fordi mange av vedtakene var flertallsvedtak og ikke enstemmige.
– Men vi vet ikke hvem som stemte hva. Derfor kan et skifte i maktbalansen gjennom valget endre mye, forklarer Torgersen.
Må bevare boområdene
Kommuneplanen er et langt og tungt dokument, så vi ba representantene fra GM plukke ut noen av de elementene de mener det er mest spenning knyttet til. Det første er boområder, både eksisterende og kommende.
– Det er utrolig mange flotte boområder i Groruddalen, med veldig gode uteområder og grøntarealer. Bare se på konserten Filharmonien gjennomførte på Haugenstua forleden, slikt ser man ikke mange andre steder, sier Myster Beier.
Utfordringen blir derfor å sikre at alt dette bevares under press om fortetting og boligbygging.
– Derfor må vi finne ut hvordan man kan sikre at utbygging ikke går på bekostning av verken eksisterende bo- eller grøntområder.
– Hva er farene?
– Det viktigste er at man ikke bygger for tett. Vi må heller ikke ende med nye blokker i eksisterende utbygde blokkområder – «blokker mellom blokkene», sier Myster Beier.
– Og så må vi være obs på at private utbyggeres interesser ikke alltid sammenfaller med kommunen og beboere. Her har man en klassisk drakamp, som vi tror vi kan se oftere fremover. Kommunen må derfor bruke ulike styringsverktøy aktivt i plansaker, f.eks. krav om felles planlegging, supplerer Torgersen.
-Ellers nevnes det konkret i kommuneplanen hvilke områder i dalen som står for tur for utbygging fram mot 2030, tilføyer han.
Samspill
Et annet element er debatten om hvorvidt man har klart å regulere og bygge nok boliger i Oslo de siste årene.
– Det blir spennende å se hvordan det slår ut for Groruddalen.
Når man bygger ut på allerede utbygde områder, må nødvendigvis noe fortrenges. I kommuneplanen legges det blant annet opp til at dette kan være den arealkrevende industrien.
– Det er snakk om å transformere og å bygge mer, som i praksis betyr farvel til de store lager- og logistikkbedriftene, sier Ragnar Torgersen.
Samtidig er det et klart ønske om å beholde næring også der man bygger ut boliger.
– Da er det viktig at man klarer å fremme Groruddalen som et attraktivt sted for myke og bonære arbeidsplasser.
Et annet element som må på plass er kollektivtilgangen.
– Skal det bygges ut store boligområder, er man nødt til å lære av for eksempel Fornebu, og passe på at man har tilstrekkelig med kollektivtilbud før boligene kommer. Dette drøftes i kommuneplanen 2018, blant annet utvidelse av trikketilbudet.
Mye å holde styr på
Groruddalen Miljøforum er også spent på hva som vil skje med både Alnabruterminalen og Alnaelva.
– Når det gjelder terminalen vet vi at den er det sentrale navet for godstrafikken, og at dette bare vil øke i årene framover. Det står at den ikke skal øke i areal, men samtidig ligger det jo 4,5 milliarder inne til opprustning i Nasjonal Transportplan, så vi blir heller ikke kvitt den med det første, sukker Torgersen.
For Alnaelvas del er det faktisk allerede vedtatt en kommunedelplan for Alna Miljøpark, og ifølge kommuneplanen 2018 bør vi kunne regne med at denne kan bli forsterket i den juridisk bindende arealdelen, sier Myster Beier.
– Det er utrolig viktig at man får på plass både vern og åpning av elv.
Et punkt der Torgersen gjerne skryter av det sittende byrådet, handler om medvirkning. Det begynte jo med at man sendte ut SMS til alle byens innbyggere for å få innspill til nettopp kommuneplanen, og det slutter ikke med det.
– Det er helt tydelig i denne planen at man vil ha med befolkningen tidlig i regulerings- og plansaker. Her ser man helt tydelig en endring fra forrige byråd.
Reidunn Myster Beier er ikke mindre positiv, men hun understreker at det kan være vanskelig å nå fram til alle.
– På åpne møter ser man gjerne de samme ansiktene. Utfordringen ligger i å få innspill fra resten av befolkninga.
Spente på svarene
Det er altå fremdeles mange ubesvarte spørsmål knyttet til gjennomføring og konkretisering av kommuneplanen. Det er disse spørsmålene Miljøforumet blant annet håper å få svar på under det store valgmøtet.
– Det er vel naturlig å si at GM regner med at vi under valgmøtet 27. august får utdypet nærmere hva som vil skje i dalen i kommende 4 års-periode, sier de to spente GM-representantene.