Her peker hun spesielt på de store samferdselsprosjektene, som den etterlengtede forlengelsen av t-bane til Lørenskog, den forgjettede Fossumdiagonalen, og ikke minst: det helt nødvendige lokket over E6 på Furuset.

– Arbeiderpartiet lovte lokk for 16 år siden, nå er det ikke engang med i Nasjonal Transportplan. Her er vi særlig skuffet over byrådspartiene, sa en tydelig Rueslåtten, før hun avsluttet med en klar oppfordring til panelet.

– Det er sånn at vi som bor i denne dalen er glade i’n. Og nå er det på tide at våre prosjekter rykker fram i køen.

Skyldte på hverandre

Blokkene lot ikke muligheten gå fra seg til å skylde på hverandre. Frps Jon Helgheim mente at Oslo-benken på Stortinget er for svak i sammenligning med andre fylker.

– Kanskje det er litt frekt å si som innflytter, men sånn er det faktisk.

Kommunalminister Nikolai Astrup vektla på sin side at ingen regjering, departement eller etat vil prioritere Oslo-prosjekter når ikke bystyret og byrådet selv gjør det.

– Det er ekstremt viktig at Oslo-representantene også representerer byen når diskusjonen blir nasjonal. Når andre fylkesbenker er opptatt av prosjekter, så skraper de på døra hele veien. Et sånt trykk har vi aldri fått fra byrådet i Oslo, heller tvert imot.

Kastet ballen tilbake

Dette fikk overraskende nok ikke stå uimotsagt fra rødgrønn side:

– Det er ikke vi som har sittet i regjering i åtte år, parerte varaordfører Kamzy Gunaratnam.

– Byrådet har f.eks satt av penger til lokk over Furuset mange år, men Statens vegvesen sier nei.

SVs Kari Elisabeth Kaski rettet også pekefingeren tilbake mot den borgerlige siden.

– Det har ikke kostet denne regjeringen én kalori å presse fram prosjekter som de lokale politikerne er imot, bare se på E18 vestover.

Derimot lytter regjeringen ikke når vi er for ting som Trondheimsveien.

Etter fjorårets overgang kjenner Jan Bøhler (Sp) begge sider godt, og han påpekte at Astrup burde feie for egen dør først:

– Det var ikke noe mer press på Furuset-lokket da Høyre ledet byrådet. At dalen ikke blir prioritert er en gjensidig greie fra begge sider, sa Bøhler.

Samtidig understrekethan at Senterpartiet er eneste parti med foreslått instruks til vegvesenet om å begynne arbeid med E6-lokk.

KLARE TIL DYST: Plasseringen var kanskje ikke helt etter den politiske regnbuen, men alle stortingspartiene var representert i samfunnshuset.

Uatskillelige temaer?

På forhånd var det lagt opp til at politikerpanelet skulle få svare for både klima- og samferdselsutfordringer (og løsninger) i Groruddalen. Det ble raskt tydelig at de to temaene overlapper kraftig.

Den blåblå blokken med Astrup og Helgheim fokuserte på hvordan de rødgrønne motarbeider tunnel-prosjektene.

– Hvis vi hadde fulgt den logikken hadde vi aldri hatt en ny bydel ved operaen. Vi ønsker det samme i Groruddalen, men da trenger man faktisk å legge veien under bakken her også, sa Nikolai Astrup.

Helgheim gikk løs med enda litt hardere skyts:

– Det er ikke solceller på takene som gir bedre luft. Det mest prekære er trafikk der folk bor, og den trafikken må vi få under bakken. Da må man tenke helhetlig. Hvis man bare foreslår å strupe trafikken ett sted, så flytter vi problemet. Uten en helhetlig politikk vil dette mislykkes.

ORDVEKSLINGER: Det var stort sprik mellom både debatterfaring og posisjon i det politiske landskapet, men det var ingen tvil om at de mer lokale «underdogs» bet godt fra seg i de drøye tre timene med debatt i samfunnshuset.

Rødgrønn tunnel

Uten å fornærme noen kan man vel påstå at tre av fire miljøpartier befinner seg på rødgrønn side, og der er har man en annen oppfatning av situasjonen.

Alnapolitiker- og beboer Brynjar Arnfinnson (MDG) dro fram egne opplevelser.

– Jeg puster og hører E6 hver eneste dag. Men det riktige er likevel ikke å rasere boligområder for en kapasitetsøkende motorvei og tunnel, sa han om E6 Oslo Øst-prosjektet (også kjent som Manglerudtunnelen).

– Frp ønsker seg mer trafikk, det er hårreisende.

Kari Elisabeth Kaski og Seher Aydar var skjønt enige om at mer og bedre kollektiv-satsing er den eneste måten å få ned trafikken på. Der har de også uforbeholden støtte fra Kamzy Gunaratnam og Arbeiderpartiet.

– Derfor er ny sentrumstunnel og Majorstua stasjon det viktigste enkelttiltaket for Oslo.

Ola Elvestuen forsøkte å skille snørr og bart, og påpekte derfor:

– Vi kan raskt se resultater av en nedbygging av Trondheimsveien. Men da er det viktig at det ikke knyttes til fremdriften av en eventuell Fossumdiagonal.

Brenner det nok?

Selv om panelet absolutt debatterte klimaspørsmålet, spesielt i lys av byutvikling og samferdsel, så dukket også opp i spørsmålsrunden fra salen, denne gang i form av en meget engasjert Amin Alexander Røine:

– Hvordan skal jeg stole på at dere klarer å løse halvannen grad-målet når dere ikke engang klarer å få til et lokk på Furuset? Det er dere som gir meg klimaangst!

I spørsmålsrunden fra publikum satte også Ben Borgen søkelyset på at det hadde vært få møter blant byens stortingsrepresentanter de siste årene – og han etterlyste mer samarbeid. Og dette var på mange måter en rød tråd gjennom møtet. Selvfølgelig var det stor uenighet om enkeltsaker i panelet, noe annet ville faktisk være oppsiktsvekkende når hele det politiske spekteret var samlet på rad og rekke under valgkamp.

Men skal man få nasjonalt gjennomslag for Oslo- og Groruddals-saker, så må det faktisk samarbeid til – også på tvers av partilinjene.

– Skal vi Oslo-folk samarbeide, så må vi faktisk titte litt i innstillingene til hverandres partier, foreslo Jan Bøhler.

Tverrpolitisk enighet er kanskje ikke det mest naturlige midt i valgkampinnspurten, men det er kanskje det som må til for endelig å få løftet Groruddalen opp på det nasjonale nivået.

GODT FORBEREDT: Denne tilhøreren gjorde det eneste riktige for Œå stille godt forberedt til møtet – han leste nyeste utgave av Akers Avis Groruddalen.