1. Byutviklingsperspektivet er viktig. Vi har foreslått at PBE også skulle bli representert i prosjektgruppa, men ut fra det som ble presentert på møtet ser det ikke ut som om det har skjedd. Vi håper likevel at PBE kan tas med på arbeidet fram mot oktober, når det mer langsiktige forslagene skal legges fram – og videre derfra.
2. Generelt er vi positivt overrasket over at det var så stor enighet mellom det som ble lagt fram fra de fem gruppene, selv om de består av personer med ulike utgangspunkt og interesser. Vi mener dette er et meget sterkt signal til prosjekt- og styringsgruppa og forventer derfor at mange av disse innspillene blir reflektert i de forslagene dere ender opp med å legge fram. Når medvirkning gir så entydige signaler, er det viktig å ta hensyn til dem.
3. Vi støtter alle de tre forslagene prosjektgruppa vurderer å legge fram i juni. Vi er skuffet over at fartsgrensa ble satt opp til 70 km/t nå i april, og hadde i det lengste håpet at prosjektet kunne lansere 60 km/t som et første, gratis, tiltak allerede fra april. Når det ikke er skjedd mener vi at dette tiltaket kan iverksettes allerede tidlig på høsten, for hvis man venter til miljøfartsgrensa uansett skal innføres senhøstes, så vil ikke folk merke noen konkret endring før i april neste år. Vi vil også anbefale at man både søker å endre lov/forskrift for ATK og samtidig søker om å få gjøre det som et pilotprosjekt, fordi slik lov-/forskriftsendring kan ta lang tid. Vi vil bidra i arbeidet om mot Storting/Regjering for å få til en slik endring.
4. Vi støtter fullt ut prosjektets tilnærming om å plukke lavt hengende frukt først. Det er samtidig viktig å ikke mistet målet (bygate) av syne, men jobbe seg systematisk og skrittvis i den retningen.. Man bør jobbe med å konkretisere målet om en bygate (hvordan skal den se ut, og bidra til byutvikling?) samtidig som man jobber med konkrete tiltak. Måten man har jobbet med Fjordbyen på, er et godt eksempel på hvordan dette kan gjøres.
5. Slik vi forstår tallene som ble lagt fram, er det bare om lag 10-13% av trafikken på Trondheimsveien som er tungtrafikk (2.600-3.500 av 20.000-35.000 ÅDT). Dette inkluderer busser som ikke skal gå andre steder, så næringstrafikken er en enda mindre andel. Manglende politisk vilje til å prioritere Fossum-diagonalen kan derfor ikke brukes som unnskyldning til å unnlate å gå videre med omgjøringen av Trondheimsveien til bygate. Mesteparten av trafikken er privatbilisme og mindre næringskjøretøy (som neppe skal til Alnabru-terminalen) og mye av trafikken er lokalt generert. Det er derfor viktigere med tiltak som kan redusere denne, ved å styrke tilbudet for kollektiv, gang og sykkel og planlegge byutviklingen slik at transportbehovet reduseres gjennom samordnet areal- og transportplanlegging (derfor er også PBE viktig i prosjektet).
6. Nullvekstmålet er viktig. Men man må også ta høyde for at det kan komme mer ambisiøse krav. Utredningen fra transportetatene viser at vi ikke er i nærheten av å nå klimamålene for 2030. Det gjør det sannsynlig at nye tiltak vil komme, der nullvekst erstattes av mål om redusert trafikk. Dette bør også legges til grunn for arbeidet med Trondheimsveien.
7. Et viktig tiltak for å få folk over på kollektiv er å forlenge trikken fra Sinsen og nordover, i/langs Trondheimsveien. I første rekke til Bjerke, men også videre til Tonsenhagen og ev. Linderud/Veitvet. Prosjektet bør derfor munne ut i forslag som gjør at SVV trekker innsigelsen sin mot trikk i Trondheimsveien og at planarbeidet kan forseres. Det er også viktig med bedre regularitet, frekvens og hastighet på bussrutene. Det må derfor legges til rette for at Ruter kan styrke tilbudet sitt fra neste år, ikke redusere det i store deler av Groruddalen slik det nå har planer om. Særlig er det viktig å unngå kutt i rutene 25, 31 og 33, som bruker Trondheimsveien. Forslaget om et sambruksfelt med kollektiv/tungtrafikk er interessant og bør tas med i videre vurderinger. På sikt bør det jobbes for å legge Gjøvikbanen gjennom Groruddalen, for å få både folk og gods over på tog i størst mulig grad.
8. For å gjøre det mer attraktivt å sykle og gå langs Trondheimsveien må det komme høystandard sykkelvei separert fra gangvei på hele strekningen Sinsen-Grorud. Det er også viktig å unngå «berg- og dalbane» sykkelstier som den som nå er mellom Sinsen og Bjerke forbi Haraldsheim. For å få folk til å velge sykkel må sykkelveien være både attraktive og trygge.
9. Det er viktig å redusere barriere-effekten av Trondheimsveien. Det gjelder både veiens generelle utforming og over-/underganger for gående og syklende, samt kryssutforming. Kryss i plan gir redusert barrierevirkning. Det kan også vurderes rundkjøringer, som også vil bidra til redusert fart. Beplantning vil også bidra. Byrådet har lovet å plante 100.000 nye trær. Noen av disse bør komme langs Trondheimsveien.
10. Hvis det er fare for at redusert fart og kapasitet vil føre til trafikk-forskyvning over på kommunale lokalveier, må tiltak på disse, som gjør det mindre attraktivt å kjøre der, vurderes. Dette vil ha den positive bieffekt at det gir tryggere og roligere nabolag. Det kan være snakk om redusert fart, innsnevringer, fartsdumper, bommer og andre tiltak. som f.eks. forbud mot gjennomkjøring.
11. Hvis det iverksettes tiltak som fører til økt trafikk på E6, vil dette gi økt støybelastning for folk som allerede er svært utsatt for støy, særlig i området rundt Furuset. Dette vil i så fall styrke behovet for et miljø-/støylokk over E6 ved Furuset.
12. I tillegg til tiltak på selve veien, er det nødvendig å prioritere fysisk støyskjerming på områder som er spesielt støyutsatt, som f.eks. Sletteløkka. Dette er tiltak som vil ha avbøtende effekt også når fart og trafikk reduseres, og er derfor addisjonelle tiltak som må komme i tillegg til, ikke i stedet for, tiltak på selve veien.
13. Generelt er vi tilhengere av at rimelige og reverserbare tiltak prøves ut for å se hvilken effekt de har. Dette gir bedre evidens en modellering, f.eks. når det gjelder trafikkforskyvning til lokale veier. Vi støtter også fullt ut at man ikke skal gjøre irreversible tiltak som vil gjøre virkeliggjøring av Trondheimsveien som bygate vanskeligere.
Vi gleder oss til å bidra i det videre arbeidet med å redusere støy og forurensing fra Trondheimsveien og ta skritt for skritt i retning av å virkeliggjøre visjonen om Trondheimsveien som en bygate.