– Vi må bli flinkere til å bruke utestemmen! Vi må kreve at politikerne lytter til folkeviljen.
Ole-Jørgen Pettersen ser utover Groruddalen fra utsikten på Ravnkollen. En dal med enorme muligheter og med mange utfordringer.
– Og nå opplever vi at det er en følelse av avmakt i befolkningen. Mange mangler troen på at det er mulig for hver enkelt å påvirke hvordan Groruddalen skal utvikles.
Et av de nylige og tydelige eksemplene på dette skjedde på Ammerud.
– Nesten hele Oslo og Groruddalen sa nei til O-blokka. Likevel kjører beslutningstakerne på. Det fjerner grunnmuren og troen på at lokaldemokratiet fungerer, sier Pettersen.
I tillegg til en slitasje på selve fundamentet for lokaldemokratiet, opplever mange at det er langt fra ord til handling.
– Hvorfor blir aldri Groruddalen prioritert? Det er alltid mange fine ord og store planer, spesielt i valgkampene. Men så blir det alltid stille igjen, og ingenting skjer, sier Heidi Trøen.
Heidi Trøen
En felles visjon
Men vi har ikke møtt Pettersen og Trøen på Ravnkollen for å fortelle at alt er håpløst. Derimot har Groruddalen Miljøforum akkurat satt i gang arbeidet med det som skal bli målsetningen for utviklinga av nettopp Groruddalen.
Miljøforumet definerer det slik:
«Skape en ambisiøs visjon for Groruddalen, sammen med dalens innbyggere, for å gi våre politikere og andre beslutningstakere en ledestjerne til å bli inspirert av og til å gi retning til dalens utvikling».
– Er ikke «visjon» nettopp et av de vage ordene dere vil til livs?
– Arbeidet er så stort at man må bruke et ord som rommer hele bildet, hele visjonen. Men samtidig er vi først og fremst opptatt av å konkretisere, nettopp så det skal være mulig å gjennomføre.
Ole-Jørgen Pettersen
Må samles
Hadde Groruddalen vært en egen by, hadde den vært landets femte mest folkerike. Det kan egentlig aldri gjentas for ofte, all den tid det kan virke som om alle beslutningene tas andre steder. En av grunntankene bak Visjon for Groruddalen er at det veier mye, mye tyngre opp mot både bystyre og stat hvis dalens 150.000 innbyggere krever det samme.
– Vi er lei av å kjempe mot alt vi ikke vil ha, nå må vi samle oss og kjempe for det vi vil ha.
Da blir nøkkelen å bruke det brennende engasjementet folk har for sine saker.
– Det handler om tilhørighet og eierskap til nærområdet og Groruddalen. Føler man det, og hvis man får bekreftet at det nytter, da vil man også være med å jobbe for det.
Veien mot en plan
Første steg på veien var et slags kickoff-møte for prosjektet denne uka. Her hadde GM invitert sjef for Groruddalsenheten i Plan- og bygningsetaten, Arne Bergsgard, til å fortelle litt om kommunens planer og føringer for byutviklingen.
I tillegg satt det flere organisasjoner, foreninger og politiske partier rundt bordet. Alle med både tanker om og stor interesse av den fremtidige Groruddals-utviklingen.
Men hele poenget er at «visjonen» skal representere det Groruddalen trenger, ikke bare hva noen utvalgte legger vekt på.
Man er inntil videre bare på planleggingsstadiet, men tanken er rett og slett å finne hva de 150.000 som bor her er opptatt av.
– Jeg er helt overbevist om at det skjer i møtet med folk, sier Ole-Jørgen Pettersen.
Samtidig må man nødvendigvis jobbe i flere spor samtidig, for de første mulighetene til påvirkning er rett rundt hjørnet. Allerede rundt årsskiftet skal kommuneplanens arealdel behandles av bystyret. En utrolig viktig plan for hvordan Oslo og Groruddalen skal bygges, men også av det usedvanlig byråkratiske slaget. Og bare et halvår senere er det duket for kommunevalg – og hvis det skal handle om mer enn bompenger og beboerparkering, så er det viktig at noen utfordrer politikerne og partiene på de riktige tingene.
At vi har stilt oss opp like ved ovarennet på gamle Ravnkollbakken passer godt når miljøforumet nå tar sats.
– Det er klart det er ambisiøst, og vi har trua på at dette kan bli veldig bra!
Men da må vi ha med folket – for dette klarer vi ikke alene!