Nyhetsbrev 
Facebook 
Instagram FØLGENDE FREMGÅR av informasjon på Miljødirektoratets nettside:
«Landskapsvernområder er natur- eller kulturlandskap med stor økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. Verneformen brukes ofte for å ta vare på kulturlandskap i aktiv bruk.»
Det står videre:
«Bevaring av landskapsbildet og landskapsopplevelsen er en sentral målsetting ved opprettelse av landskapsvernområder.»
ETTER initiativtakernes oppfatning vil Alnavassdraget fylle kriteriene for etablering av landskapsvernområde, med sin tette vegetasjon, et mangfoldig plante- og dyreliv, små raviner, samt nærhet til noen av de siste restene av Groruddalens opprinnelige kulturlandskap.
Er ikke Alnaelva, med opparbeidede turveier, frodige grøntområder, fugler og dyr allerede tilstrekkelig vernet?
Leder Helge Braathen i Naturvernforbundet i Groruddalen mener at det er behov for et sterkere vern. Én ting er de få meterne med tett løvskog langs elva, men spesielt på vestsiden av elva, som på lengre strekninger ikke er opparbeidet med turveier, er det fortsatt et byggepress. Et eksempel er planene for bygging av smådyrsenter ved Karl Flods vei på Flaen. Et slikt tiltak vil bl.a. berøre en rådyrstamme. De har, i likhet med flere andre dyr og fugler, behov for et variert leveområde av en viss størrelse.
FORFATTER AV denne artikkelen møtte nylig en bystyrerepresentant som fortalte at politikere stadig er på befaring for å se på foreslåtte byggetomter i Groruddalen, bl.a. i nærheten av Alnaelvas løp. Helge Braathen mener at det er behov for opparbeiding av flere ferdselsmuligheter, samt et mer aktivt vern mot ytterligere utbygging på begge sider av elven.
Med Helge Braathen som kjentmann begir vi oss på vandring langs elva, fra Grorud idrettspark til Hølaløkka, del av en kjent og kjær turløype, både for lokalbefolkningen og folk som kommer langveisfra for å oppleve et variert og spennende elvelandskap, med tett edelløvskog, den 15 meter høye Leirfossen, gammelskog og industriminner. En suksesshistorie, ikke minst takket være iherdig innsats fra Alnaelvas venner og Bymiljøetaten.
VI STOPPER OPP ved et tre der det vokser noen gråhvite kjukesopper. Artikkelforfatteren har gjennom livet plukket mye sopp, og forteller at han nærmest er «programmert» til å se etter et relativt snevert utvalg av matsopp.
Men kjukene har sine historier. Helge Braathen forteller at knuskkjuka har fått sitt navn av at den i gamle dager ble brukt til å frakte glør som skulle brukes til opptenning. Kjuka har den egenskap at man kan pakke glørne inn i den, og de holder seg lenge til de skal brukes. Han forteller at den mummifiserte, ca. 5000 år gamle «Ismannen Ötzi» som ble funnet på en isbre i alpene, på grensen mellom Østerrike og Italia, hadde knuskkjuke med seg.
AT DET ER GRUNN til frykt for fortetting langs elva, er boligbygging lenger nede langs Alnaelva ved Svartdalen et eksempel på. Der ble flere rødlistede arter fjernet. Som en bivirkning av dette tiltaket skjedde det også en spredning oppover langs elva av en fremmed og meget ekspansiv art; parkslirekne, en japansk «prydplante» som ble innført i Norge på 1880-tallet.
Den er i dag regnet som skadelig, og det fremgår av NIBIOs plantevernleksikon at planten «… er vurdert å utgjøre en svært høy økologisk risiko for stedegne arter og naturtyper.» Den er på verdensbasis rangert som en av «verdens 100 verste invaderende fremmede arter.»
PÅ VÅR VANDRING stopper vi opp ved et gigantisk grønt buskas av parkslirekne. Helge Braathen forteller at denne planten tar knekken på all annen vegetasjon der den etablerer seg. Et landskapsvern må også etter Helge Braathens mening omfatte aktiv bekjempelse av invaderende fremmedarter.
På vår vei kommer vi også over noen pjuskete almetrær. De er angrepet av almesyke, dvs. et soppangrep som etter hvert medfører at hele treet visner. For å bekjempe spreding av almesyken, må infiserte trær fjernes så raskt som mulig, da det er svært viktig å unngå at de ødeleggende soppsporene får mulighet til å spre seg til nye trær.
DET VIL SÅ SNART som mulig bli tatt initiativ til opprettelse av landskapsvernområde langs Alnaelva. Det foreligger mye dokumentasjon som vil bli samlet inn og systematisert for en søknad til Statsforvalteren.
Nøyaktig hvor stort strekk av elveløpet med nære omgivelser som vil bli foreslått å innlemme i et landskapsvernområde er foreløpig ikke avklart, men vi mener uansett at all planlagt byggeaktivitet langs elva må stanses fram til en søknad er ferdig behandlet.