– 25 år er veldig lang tid. Det føles som en evighet siden jeg satt vakt for GM i et røykfylt bingolokale på Veitvet senter.
Rita Gundersen har akkurat blitt ropt opp som mottaker av Groruddalen Miljøforums Hederspris for 2018, og går rett på mimringen. Da kommer hun raskt inn på hvordan Miljøforumet har forandret seg de senere årene.
– Det er lenge siden vi har raslet med sablene, eller mer korrekt, raslet med lenkene. Vi har blitt en mer «ansvarlig» organisasjon, som satser mer på dialog enn krig!
Neste valg…
Rita Gundersen tar nå med seg hedersprisen og går ut av styret i GM.
Men hva er det som har gjort at hun har klart å stå på barrikadene og holdt trykket oppe i 25 år?
– Ikke blir man berømt, bortsett fra bilder og omtaler i Akers Avis Groruddalen, ikke lærer man noe man ikke kunne fra før, og man blir i hvert fall ikke rik!, sa Rita til stor forlystelse på Steinhoggermuseet.
– Derimot et stort hjerte for nærmiljøet, et ønske om å utgjøre en forskjell, og troen på at det nytter å kjempe for en god sak. Summen av alt dette gjør kanskje at vi holder ut time etter time, møte etter møte, år etter år, filosoferer Rita Gundersen, før hun med sitt sedvanlige glimt i øyet fortsetter:
– Og kanskje en liten dose naivitet. «Etter neste valg, så….».
Smil og vemod
Selv om Rita Gundersen holdt humøret oppe med sin tale, var det også litt vemod å spore hos flere i GM. Hedersprisvinneren forsvinner ikke helt, men en æra er likevel over.
Nestleder Eva Rueslåtten var spesielt beveget da hun sa noen ord til ære for Rita.
– Det blir jo veldig følelsesladet når noen man har jobbet så tett med i så mange år ikke skal være med lengre.
Men som det meste annet som skjer rundt Rita, så klarte ingen å være triste spesielt lenge, og smilene kom raskt fram igjen.
VELFORTJENT: Hederspriskomiteen var aldri i tvil om at det var Rita Gundersens tur til å bli hedret. F.v.: Kjell Veivåg, prisvinner Gundersen, Wenche Hansgaard og redaktør Hjalmar Kielland.
Trygt gjennom året
Før hedersprisen ble delt ut, gjennomførte man også et fullverdig årsmøte, der Bjørn Engstrøm loste de fremmøtte gjennom 2018.
Et år som inneholdt mye spennende, blant annet det store busseminaret «Fra grått til grønt», inn med en organisasjonssekretær, en haug komitémøter og høringsuttalelser, og ny logo.
– Det siste handler om at vi må bli flinkere til å vise oss fram, sa Engstrøm med glimt i øyet.
– Håper alle har sett at logoen faktisk er Groruddalen, la avtroppende leder Ragnar Torgersen til.
Ny leder
Sist, men definitivt ikke minst, skulle det også velges nytt styre.
Den største nyheten her er at mangeårig leder Ragnar Torgersen trer tilbake til styremedlemsplass, mens Torstein Winger overtar ledervervet.
Peter Sollie, Rita Gundersen og Roar Luthcke går også ut av styret.
Inn kommer Christian Herzog fra Hellerud og Lene Karin Wiborg fra Rødtvet. For de som skulle sitte og fintelle, så stemmer det at man da har ett styremedlem mindre enn tidligere.
HEDERSGJESTEN: Rita Gundersen har stått på for miljøforumet i 25 år, og kunne ta med seg Hedersprisen nå som hun trer ut av styret. Her har hun akkurat blitt ropt opp for å motta hedersprisen av Wenche Hansgaard, og har naturligvis en artig anekdote på lager.
Hederspriskomiteens innstilling
Rita ble valgt inn som styremedlem våren 1994. Fikk med en gang verv som sekretær, en rolle hun fylte i 15 år med de oppgaver som tilhører vervet: Innkallinger, sakslister, referater, protokoller, årsmeldinger, utsendelser til medlemmer, ajourhold av medlemslister og arkivering. Mye tidkrevende arbeid som er viktig, men som ikke er så synlig utad.
Svært aktiv
De ti siste årene har hun vært delvis styremedlem og varamedlem uten spesielle oppgaver. Like fullt har hun deltatt i aksjoner, og jobbet kreativt og konkret med planlegging av de store arrangementene i GM, slik som velmøter, årsmøter og valgmøter. De siste årene har hun også vært svært aktiv i samarbeidsgruppa for klimaspørsmål i Groruddalen. Av aktiviteter her kan nevnes Klimatoppmøtet på Furuset (2017), Busseminar i Groruddalens dalbunn (2018), og nå «Den store Groruddalsrusken» som går av stabelen i mai 2019.
Tunge saker
Av store saker hun har jobbet med tidligere, kan man blant annet nevne:
• Innflyvningstraseene til Gardermoen.
• Sentergata, eller miljøgata, ved Furuset senter, der det ble full seier for GM.
• Hindre etablering av McDonald’s på Stovner, der det også ble full seier for GM (2004).
• Tunnel Sinsen-Løren.
• Kampen mot ville og forurensende snødeponier i Groruddalen og ferdigstillelse av snødeponiet Terje, som nå er i full drift ved kaia i Oslo sentrum.
I tillegg er flere av de store GM-sakene fremdeles under arbeid: Huken, som nå endelig er vedtatt nedlagt, lokk over E6 på Furuset, diagonaler, Alnabruterminalen, tungtransport, Ahus-banen, utbyggingen på Nedre Rommen og hindre etablering av ny skytebane ved Lahaugmoen.
Hun har også sittet i to perioder som styremedlem i Stovner Vel, samt to perioder som styremedlem i Vellenes fellesorganisasjon.
Rita har kanskje ikke alltid vært så synlig utad, men hun har hatt en finger med i det meste gjennom 25 år.
VEL BLÅST: Styret i Groruddalen Miljøforum, og en blomsterkjolekledd Victoria Evensen, kunne puste lettet ut etter vel gjennomført årsmøte og kommuneplan-seminar.
Slik vil byrådet bygge byen
Årsmøtet til Miljøforumet var kanskje over, men møtet på Steinhoggermuseet hadde bare såvidt begynt. Til møtets andre del åpnet man dørene for ikke-medlemmer, og ønsket velkommen til leder for bystyrets byutviklingskomité, Victoria Evensen.
Hun åpnet showet med en liten gjennomgang av hva man har lagt vekt på i arbeidet med kommuneplanen for 2018 – i bunn og grunn «masterplanen» for hvordan Oslo skal bygges.
Hvordan tenker byrådet?
Victoria Evensen forteller at man har fire overordnede mål i bakhodet når byen skal planlegges.
– Grønt, varmt og inkluderende, innovasjon, og nok plass. Da trenger man byutvikling som matcher disse målene.
Ifølge Evensen er faktisk Oslo og Akershus det byområdet som vokser raskest i hele vest-Europa, og da er det ingen dårlig idé å ha en gjennomtenkt utviklingsplan. I 2018 var det 6000 igangsettingstillatelser, og siden byrådsskiftet i 2015 har man regulert 19.000 nye boliger. Den største utviklingen er fortsatt på vei, med Hovinbyen i Groruddalen som en av de største drivkreftene.
– Kommuneplanen gir rom for rundt 130.000 nye boliger i Oslo fram mot 2040. Ikke kan vi bygge ut i marka, og ikke kan vi bygge ut i fjorden. Da må vi bygge arealsmart.
Dette er bakgrunnen for strategien med å bygge innenfra og ut, samt fokus på kollektivknutepunktene.
Dalen i planen
Kommuneplanen av 2018 har alt, alt for mange spesifikke punkter til å oppsummeres her, men bystyrerepresentant Evensen trakk fram flere ting spesielt knyttet til Groruddalens utvikling. I tillegg til Hovinbyen er også Aker sykehus en vesentlig driver for utviklingen, samt mange av de stasjonsnære områdene, som Risløkka og Vollebekk.
– Når det gjelder dalbunnen, så må vi løse utfordringene med støy, infrastruktur og barrierene før man eventuelt kan bygge ut.
Ellers pekte Evensen på at partiene stort sett er enige om utviklingen, selv om Rødt og Frp kun vil ha næring på Kjelsrud og rundt Grorud stasjon.
Og hva med de store fyrtårnsprosjektene?
– For å komme videre med flytting av NRK, trenger man en plan for hva som skjer med tomta på Marienlyst. For Politihøgskolens del så utsetter man avgjørelsen, og ser mot 2025.
Våken forsamling
Tradisjonen tro var ikke de fremmøtte sjenerte når det ble åpnet for spørsmålsrunde. Det første man bet seg merke i, var at Victoria Evensen ikke hadde nevnt Alnabruterminalen med et ord i sin presentasjon.
– All tungtrafikken trøkkes ned i dalbunnen på grunn av terminalen. Hvordan kan man beholde denne? spurte Kjell Veivåg.
– Grunnen til at jeg ikke sa noe, er at det ikke ligger noe inne i kommuneplanen heller, svarte Evensen.
– Her kan jeg bare prate på vegne av partiet, der vi ser på en mulig satelitt-tankegang, der noe kan flyttes ut av Oslo. Det pågår utredningsarbeider, som også skal ses i sammenheng med systemanalysen av veinettet i dalen.
Nyvalgt styremedlem Christian Herzog var bekymret for at all planlegging starter i indre by, og ville gjerne beroliges med at det skulle skje ting lengre ut også.
– Helt enig. Utfordringen er at kommunen ikke eier så mye areal. Det er et faktum at investeringsviljen er mindre i ytre by, derfor trenger vi tiltak av typen Groruddalssatsingen, svarte Evensen, før hun tok på seg Arbeiderparti-lua igjen:
– Derfor syns jeg det er uheldig at kommunen solgte ut så mye under tidligere byråd. Etter at vi tok over har vi måttet bruke enorme summer på å kjøpe tilbake, og det er bare for å kunne bygge den sosiale infrastrukturen, som skoler og barnehager.
Hvorfor Oslo?
Sjur Beckmann, som heller ikke er helt fri for partifarger, stilte et veldig Senterparti-artig spørsmål om hvorfor man på død og liv skal legge opp til at alle må bo i Oslo.
– Nå er det sånn at byområdene er attraktive. Jeg tror at hvis vi planlegger for noe annet enn vekst, så vil vi oppleve at hele grupper stenges ute. Slik er det delvis allerede. Og vi får et problem hvis mennesker som skal gjøre viktige jobber stenges helt ute fra boligmarkedet. Da er det bedre at pendlerne bor i byen. Det er bedre for miljøet – og vi må ikke glemme at de da skatter til byen.
Ellers var det spørsmål om alt fra Alnaelva til skoleveier, fra støyberegninger til innbyggermedvirkning. Bystyrerepresentanten svarte etter beste evne, og inntrykket var at de fleste til slutt kunne rusle ut i mars-kvelden brukbart fornøyd med både redegjørelsen og svarene. Så gjenstår det bare å se hvordan det til slutt blir seende ut i praksis.
NYE KREFTER: Lene Karin Wiborg og Christian Herzog bringer nye, friske tanker inn i Miljøforum-styret. Her diskuteres det litt forventninger over pausekaffen.