Kjartan Eide har bodd på Alnabru i nesten et halvt århundre, og da ville det nesten vært litt rart om man ikke gjorde seg opp noen tanker om den gigantiske naboen som breier seg utover dalbunnen:
Alnabruterminalen.
Med sin bakgrunn som sivilingeniør er Eide vant til å tenke løsningsorientert – og opp gjennom årene har han flere ganger kommet med forslag til den gordiske knuten av logistiske problemer som Alnabruterminalen utgjør.
Sist tilbake i 2013, da han blant annet foreslo at hele greia kunne flyttes ut til Sjursøya. Den gangen fikk han et samstemt svar av NHO og LO (i denne avis), som forklarte hvorfor det ikke var gjennomførbart.
– Jeg må innrømme at jeg følte meg litt beæret over at de tok det såpass på alvor – selv om det ikke skjedde som jeg foreslo, humrer Eide.
Parallelle tiltak
I årene siden har Eide holdt en lav profil de gangene Alnabruterminalen har kommet på dagsordenen, men i det siste har diskusjonen om terminalens fremtid virkelig skutt fart igjen – ikke minst på grunn av den store konseptvalgutredningen som kom i fjor. Da begynte også ideene å boble til overflaten hos Eide nede på Alnabru.
– Det aller viktigste er at man klarer å få mer gods over på bane og vekk fra veiene. Jeg mener fremdeles at det riktigste på sikt er å flytte ut terminalen, men samtidig må man tenke på hva man kan gjøre underveis i en slik prosess. Vi må rett og slett finne ut hva slags grep man kan gjøre underveis i en «gradvis avvikling» sier Eide.
Må bruke plassen
Det er hovedsaklig to ting Kjartan Eide mener man bør ta en titt på ganske raskt. Det første handler rett og slett om utnyttelsen av det ganske omfattende arealet Alnabruterminalen dekker.
– Det prates om at terminalen skal moderniseres og effektiviseres, da må nøkkelen være at man klarer å frigi arealer som kan komme Groruddalen til gode.
Eide har flere eksempler på denne typen arealtankegang, som i østenden av terminalen – der det går to hovedspor videre opp i dalen. Det ene er jernbanelinja videre mot Nyland og Grorud stasjon, det andre er godslinjene som går forbi blant annet BAMAs lokaler.
– Området mellom disse to sporene kan og bør utnyttes i større grad.
I tillegg mener Eide at man bør ta en titt på hvilke jernbanevogner som faktisk står på terminalområdet – og hvor lenge de står der.
– Det trenger ikke være her vognene parkeres i ukesvis. Alnabruterminalen bør fungere til omlasting og viderekjøring av godset, ikke som parkeringsplass. Hvis disse vognene kjøres opp til f.eks Hauerseter, så kan man potensielt frigjøre mye areal.
Hva med elva?
Noe annet som opptar Eide i denne omgang er muligheten for å få løfta fram Alnaelva i større grad. De siste årene har ideen om å bringe elva opp fra undergrunnen vokst seg tydeligere og tydeligere, og Eide mener dette er et spor som definitivt bør følges opp.
– VI må få elva opp i dagen! Sammenhengende tur- og sykkelveier på begge sider av Alnaelva der det er mulig.
I dag går som kjent elva under bakken ved Nedre Kalbakkvei og kommer ut igjen på Alnabru. Det er flere av disse strekkene Kjartan Eide mener kan få langt mer glede av elva – men det fordrer igjen at man bruker arealet mer effektivt.
– For eksempel er det plass til at elva går mellom de to nevnte sporene som går videre oppover i dalen.
Mens vi tar en liten spasertur langs terminalveien, med Schenker på den ene siden og Alnaelva på den andre – understreker Kjartan Eide at disse ideene først og fremst handler om å skape en diskusjon om hvordan man kan utnytte området parallelt med de store endringene.
– Det aller viktigste er at man får til en løsning for Alnabruterminalen som flytter mer av landets godstrafikk over på jernbanenettet. Men det må samtidig være mulig å få til positive endringer lokalt, sier han og titter utover Alnaelva som sildrer ufortrødent nedover.
Alnabruterminalen.