Det er bare fire byer i Norge som har flere innbyggere enn Groruddalen. I dalen vår bor nesten dobbelt så mange vanlige folk i alle aldre, fasonger, farger og kjønn som i Finnmark, og vi har ventet pent på at det skal bli vår tur. Vår tur til å få bedre luftkvalitet. Vår tur til å få redusert støy.
Vår tur til å få bedre kollektivtilbud. Vår tur til å få noe igjen for alt de av oss som kjører bil betaler i bompenger. Det må bli slutt på at folk og politikere i Groruddalen står med lua i hånda og venter på at det skal bli vår tur. Nå må vi finne sammen og kreve at det blir vår tur.
Refrenget er ofte det samme. Alle (i hvert fall nesten) er enige, men ingenting skjer. Nesten alle er enige i at Trondheimsveien må bygges om til bygata. Nesten alle er enige om at Bane 2 må forlenges til Romerike. Nesten alle er enige om at det må bygges miljølokk over E6 ved Furuset.
Lista kan gjøres lengre, og dette er bare tre av de 12 punktene Groruddalen Miljøforum nylig sendte som innspill til partienes valgprogram for lokalvalget neste år. Ikke bare skal vi sjekke hvem som lover å følge opp disse punktene, vi skal også følge opp hvem som leverer på hva. Og ikke minst: vi skal kreve at Groruddalens politikere, på tvers av partier og forvaltningsnivå, finner sammen og krever at det blir Groruddalens tur.
Nylig har både Nasjonal Transportplan (NTP) og Oslopakke 3 (O-3) blitt revidert uten at det ble bevilget annet enn vekslepenger til prosjekter i Groruddalen.
Hvorfor? Jeg har noen teorier. Fra alle landets fylker og kommuner blir Stortinget, regjeringen og departementene rent ned av ordførere og tverrpolitiske delegasjoner som fremmer sin veistubb, tunnel eller bru. Og de andre fylkene fyller opp transportkomiteen på Stortinget med sine folk, som bruker sin posisjon til å kjempe for sine lokale saker. Det er selvsagt helt legitimt, problemet er at Oslo og Groruddalen ikke gjør det sammen.
Verken i forrige periode eller i denne perioden er det en eneste Oslo-politiker i transportkomiteen, selv om vi er det fylket som sender flest representanter til Stortinget! Og når så vi sist at alle politikerne på dalen sto sammen og fremmet våre saker, på tvers av partier og nivåer? Noen ganger skulle en tro det er lenge fra Grorud til Stortinget enn fra Sogndal eller Brønnøysund til Stortinget.
Dette er viktig! Det er så mange av de viktigste spørsmålene for dalen som ikke avgjøres av lokalpolitikerne, men av Staten. Det er Staten som eier E6 og Trondheimsveien. Det er Staten som har bestemt at Alnabruterminalen skal bli permanent.
Det er Staten som bestemmer hva som skal gjøres med Aker sykehus. Dette er ikke nødvendigvis galt, for Groruddalen er viktig for Norge, og hva som skjer her angår hele Norge. Men nettopp derfor er det så viktig at de fire bydelene, bystyret, byrådet og vi som jobber frivillig for Groruddalens framtid står sammen og danner felles front, slik at Staten tar hensyn til oss når det tas beslutninger som angår oss.
På lørdag forsøker Groruddalen Miljøforum å gjøre noe med dette. Vi har invitert alle stortingsrepresentanter og bystyremedlemmer fra Groruddalen, sammen med bydelsutvalgsmedlemmene i alle fire bydelene våre, til samtale i Startblokka på Linderud.
Vi kaller det Groruddalens Politiske Samarbeidsforum (GPS). GPS skal hjelpe politikerne med å lage et veikart for hvordan det skal bli Groruddalens tur. Vi inviterer dem ikke for å snakke til hverandre, drive valgkamp mot hverandre og krangle om alt de er uenige i, men det stikk motsatte. For å snakke med hverandre, finne de viktigste sakene de fleste er enige om, og starte jobben med å få gjennomslag for dem. Vi håper det kan skape en tverrpolitisk allianse for Groruddalen. En allianse for at det skal bli Groruddalens tur.
Vi vet selvsagt ikke om det vil lykkes. Men vi har håp. For noe av det beste med det norske politiske systemet er at det er mindre polarisert enn i de fleste andre land, og vi har en tradisjon for å skape brede forlik, for å samarbeide om felles interesse på tvert av partigrenser og for å respektere våre politiske motstandere. Dette er grunnmuren vi vil bygge alliansen for Groruddalen på.
Vi verken kan eller vil diktere hva politikerne skal bli enige om og hva de vil prioritere. Men vi vil at de skal bli enige om noe, at de skal fortelle høyt og tydelig hva det er, at de så drar tilbake til bydelsutvalgene, bystyret og Stortinget og leverer på det de har lovet. Og så skal vi, når oppgjørets time (neste valg) kommer, måle dem på om de lykkes.
Partienes nominasjonsprosesser er nå i gang. Da vi sendte ut invitasjoner til GPS så vi at det er veldig få representanter fra partiene på høyresiden på Stortinget og i bystyret. Det må de gjøre noe med. Når vi inviterer til neste GPS, etter lokalvalget, vil vi gjerne kunne invitere mange flere fra disse partiene. For å få til dette, må to ting skje.
Først må partiene nominere kandidater fra Groruddalen til topplassene på listene sine. Så må folk fra Groruddalen kumulere våre lokale kandidater når de stemmer, og føre opp de andre partienes kandidater fra dalen som «slengere» til partiet de stemmer på. Da vil vi få en mye bredere tverrpolitisk allianse for Groruddalen enn det som er mulig med dagens sammensetning av bystyret. Så, om to år, må vi gjenta dette i nominasjonsprosessen til stortingsvalget.
Groruddalens tur kommer ikke av seg selv. Det har vi lært de siste årene. Ingenting kommer av seg selv, vi må stå sammen og kjempe for det. Det arbeidet begynner nå. Klarer vi å stå sammen om det vi er enige om, så vil vi, la oss si om åtte år, i 2030, kunne se oss rundt, og si: Det BLE Groruddalens tur. Fordi vi kjempet sammen for at det skulle bli det.