«Hva er god byutvikling i Groruddalen?». Dette var temaet som skulle behandles på mandagens folkemøte i Furuset Forum, i regi av Groruddalen Miljøforum. Plan- og bygningsetaten stilte med to av sine toppfolk for nettopp Groruddalen – som skulle redegjøre for ulike sider av hvordan man jobber med nettopp byutviklingen i dalen.
Hvordan havna vi her?
Først ut var Arne Bergsgard, leder for Groruddalsenheten i den delen av PBE som jobber med kommunens egne overordnede planer. Han åpnet like gjerne med å redegjøre for hvorfor Groruddalen ser ut som den gjør.
DE STORE PLANENE: Arne Bergsgard redegjorde for hvordan dalen har blitt bygget – og naturligvis hvordan kommunen ser for seg å fortsette utviklingen i årene som kommer.
– Utbygginga etter krigen skjedde etter den såkalte «Generalplan 1950». Det var en god plan, men den skapte også noen utfordringer.
Grunnprinsippet er velkjent – næring i dalbunnen og boliger oppover i åsene, med én t-banelinje på hver side.
Bergsgard peker på to hovedutfordringer: at man kan ha skapt «bomaskiner» i boligområdene, og at det ser ganske stygt ut i dalbunnen.
– Man har til tider tillatt seg litt lavere kvalitet der. Sånn skal det ikke være, og det går vi ikke med på lengre.
Det melder seg raskt et spørsmål – hvorfor må man absolutt fortette ytterligere i landets tettest befolkede dal.
– Det har seg nemlig slik at man gjennom moderne fortetting også kan tilføre kvaliteter til områdene, sier Bergsgard.
God byutvikling
For å tydeliggjøre hva etaten mener, hadde Bergsgard også med seg noen eksempler.
– Se på Furuset. En typisk drabantby, men det er noen dårlig utnytta områder her. Nøkkelen blir den kommende bygata, og opprustning av Trygve Lies plass.
På andre sida av dalen pekte Bergsgard på Stovner, nærmere bestemt Fossumveien.
– Den var ganske grå og trist, med mye asfalt og et senter som vendte andre veien. Nå har man fått på plass Fossumparken, og samtidig har senteret åpnet opp ut mot Fossumveien. Dette tror jeg er god byutvikling.
Med seg i presentasjonsbagasjen hadde Bergsgard også en forsmak på en nyhet.
– Man prater sammen om Grorud T. Det er ikke kommunen som eier tomtene rundt, men det er dialog. Her vil det komme noen nyheter snart.
Hodebry i bånn
Etter mange år der boligbygging var førsteprioritet, har PBE i større grad begynt å se på utvikling av næringsområder også – og da kommer man ikke unna dalbunnen. Her er det både muligheter og utfordringer ifølge Bergsgard. På Nedre Rommen er planene godt i gang for en ny drabantby, mens man på Grorud stasjon har senket ambisjonsnivået noe. Kjelsrud-området, som i disse dager vurderes i tilknytning til ny politistasjon, er preget av gamle søppelfyllinger.
– Skal det bygges boliger der, så må de bort, og det er dyrt.
Avslutningsvis har man også Stubberud-feltet, der heller ikke boligbygging virker som veien å gå.
– Her tenker vi ting knyttet til «byservice», som depot for busser. Det er viktige funksjoner for en velfungerende by.
Gode bidrag til byen
Mens Arne Bergsgards enhet jobber med de overordnede planene, er Inga Berge de Galvez leder for enheten som behandler alle innsendte forslag – både private og kommunale/statlige.
PUSLESPILLET: Inga Berge de Galvez har ansvaret for at alle byggeplaner som godkjennes er til det beste for byen – og Groruddalen.
– Planarbeid tar tid. Kanskje blir man ferdig på to år hvis alt går på skinner. Men det kan like gjerne ta fem år, forteller de Galvez.
Det er fordi man rett og slett skal være sikker på at byggeprosjekter vil være til det beste for byen.
– Alle de små tiltakene vi gjør er for å gjøre byen littegranne bedre hver eneste gang.
Landets vanskeligste puslespill
Inga Berge de Galvez trakk fram Hovinbyen i Groruddalen som eksempel på hvordan PBE må jobbe for å få til den ønskede utviklingen.
– Her er det jo et veldig press fra utbyggere, så vi jobber på spreng for å stable på plass de offentlige rommene før vi slipper løs utbyggerne.
Her peker hun spesielt på Økern, der planene gradvis har blitt endret fra et gigantisk kjøpesenter til et mer levende bysentrum, med en åpen bekk som renner gjennom.
– Man kan kanskje si at vi «pusler sammen en by». Bortsett fra at man ikke alltid vet hvor brikkene skal.
Vi står i en klimakrise!
Det var ett overhengende spørsmål som dominerte store deler av møtet – hva skjer i krysningspunktet klimakrise og byutvikling?
– Jeg er sjokkert og dypt skuffet over det vi blir presentert i dag. Dette er et miljøforum, hvor er miljøet?, tordnet Alexander Røine.
ALEXANDER RØINE: – Kan dere stanse utbyggingsplaner i stor skala?
De Galvez: – Det ansvaret ligger hos politikerne.
– Dere snakker om fortetting, vi trenger tilbakeføring. Dere tenker asfalt, vi trenger blomsterbed og grøntområder!
Røine fikk støtte fra flere som tok turen opp til mikrofonstativet, og var heller ikke den eneste som tordnet mot klimafokuset (eller manglende sådan) hos Oslo kommune.
– Dere sier dere ikke skal bygge ned grøntområder. Men se på den kommende demenslandsbyen på Furuset, den er jo planlagt der områdets siste hundremeterskog ligger!, lød det fra Naturvernforbundets Helge Braathen.
Trofaste lesere av avisa er kanskje ikke overrasket over at Ben Borgen også fant fram til mikrofonen
– For 20 år siden klarte vi å stoppe en vei gjennom friområdene på Furuset. Hva er det dere driver med nå? Har ikke grøntområder noen verdi lenger? Er det eiendomsutviklerne som styrer alt?
Alexander Røine var kanskje likevel den tydeligste av samtlige:
– Oslo kommune har selv erklært klimakrise. Dere burde stoppe alle byggeprosjekter og tegne opp alt på nytt!
Klima i sentrum
Ingen hadde bebreidet Arne Bergsgard og Inga Berge de Galvez fra Plan- og bygningsetaten hvis de hadde fått litt bakoversveis av spørsmålene. Men de tok utfordringen på strak arm.
– Hvis dere har oppfattet det slik at det skal bygges på grøntarealer, så er det ikke riktig. Vi bygger bare på gråarealer, sa Bergsgard.
Nå er ansvarsfordelingen slik i kommunen at PBE jobber på oppdrag fra det til enhver tid sittende byrådet, noe Bergsgard også understrekte.
– Det sitter MDG, og vi har tydelige føringer på å tenke klimaløsninger hele veien.
Han pekte blant annet på det overordnede styringsdokumentet for byutvikling, den såkalte kommuneplanen. Der snakkes det riktignok om fortetting, men den skal være «klimasmart». I tillegg er kollektivsatsingen som kjent høy – selv om de etterlengtede store prosjektene i Groruddalen ligger litt frem i tid.
Grønn smørbrødliste
Også Inga Berge de Galvez pekte på hvor høyt prioritert klimaet er i etatens arbeid.
– Det er veldig bra at dere er så engasjerte og opptatte av klimaet. Det er vi også, og bestillingen vår er å sette det ekstremt høyt.
Hun pekte blant annet på hvordan man gjenåpner bekker, freder og planter trær, legger opp til urbant landbruk (selv om dette i stor grad er avhengig av private initiativ), gjenbruk av bygningsmateriale og hele bygg.
– Vi forsøker også å ha strenge krav til energibruk, men akkurat dette er litt vanskelig grunnet lovverket knyttet til tekniske forskrifter.
Både Bergsgard og de Galvez vektla også argumentet om at det å fortette faktisk er et klimatiltak.
– Det minsker behovet for transport, samtidig som vi også er veldig opptatt av å ta vare på de små kollektivtiltakene, som sykkelveier, gangstier, ja til og med å ta vare på snarveiene.
Vekstfloka
Samtidig er det slik at man projiserer en stor befolkningsvekst i Oslo i årene som kommer. Dette var det mange av tilhørerne som problematiserte, og de utsendte fra PBE var ikke fremmed for problematikken.
– Alle byggeprosjekter har klimagassutslipp, det kommer man ikke utenom. Vil man ha vekst i byen, så må det tas med i beregninga.
«We shall leave this city not less, but greater, better and more beautiful, than it was left to us».
Plan- og bygningsetatens uoffisielle motto.
Klokkeklart om fengselet
Temaet for møtet var «hva er god byutvikling i Groruddalen». Derfor var det greit med et eksempel på hva som er dårlig byutvikling også – i dette tilfellet forslaget om nytt storfengsel på Bredtvet. Flere av de innsendte spørsmålene via Facebook dreide seg om nettopp dette, og beskjeden fra Inga Berge de Galvez var klokkerklar:
Plan- og bygningsetaten synes dette er en meget dårlig idé.
– Vi meldte inn tidlig i prosessen at det var høy reguleringsrisiko, men Statsbygg gikk videre med saken likevel. Fra vår side er den en klar anbefaling om å ikke gå videre med planene.
PBE har nemlig mandat til å stanse saker, men det gjelder bare hvis forslaget kommer fra en privat avsender.
PÅ ALERTEN: Møtelederne Ragnar Torgersen og Eva Rueslåtten hadde stålkontroll på innspill fra salen.
– Offentlige forslagsstillere kan gå videre med saken selv om vi anbefaler at de ikke gjør det, og det var nettopp det Statsbygg gjorde på Bredtvet.
Akkurat hvor saken står nå er derimot litt uklart.
– Det har ikke vært varslet noen oppstart, så per nå er saken helt død hos oss i hvert fall. Så får vi se hva Statsbygg og Justisdepartementet kommer med.
Strømlinjeformet opplegg
Korona-pandemien og de tilhørende smitteverntiltakene gjør at det aller meste må løses på nye måter i 2020. Da er det jo kjekt at teknologien har kommet langt på bare noen små år. Selv om strømming av folkemøter og lignende ikke er nybrottsarbeid (Groruddalstinget har gjort det en stund allerede), var dette første gangen både Groruddalen Miljøforum og Akers Avis Groruddalen forsøkte seg på en slik løsning.
TIL DE TUSEN HJEM: Av pandemiske årsaker var det kun åpent for 50 tilhørere på møtet. Det tok arrangøren konsekvensen av, og strømmet hele herligheten på Facebook.
Med litt kyndig hjelp fra Furuset Forum fikk man strømmen opp på beina i god tid før møtet, og den tekniske biten fungerte rett og slett strålende.,
– Takk for at vi fikk det til, sa GM-leder Torstein Winger da møtet skulle rundes av.
– Selv om vi jo håper at dette ikke er slik vi må løse det i all framtid.
VEL BLÅST: Stort engasjement, og mange innspill som både Groruddalen Miljøforum og PBE kan ta med seg i det videre arbeidet. F.v.: Torstein Winger, Ragnar Torgersen, Eva Rueslåtten, Inga Berge de Galvez og Arne Bergsgard.
Spørsmål og svar
ANDERS BJØRNSEN: – Hva tenker dere om sirkelblokka OBOS planlegger på Ammerud?
De Galvez: Ambisjonen er god, men det er et krevende prosjekt. Vi mener det har vært manglende medvirkningsprosess, og at det er feil bygg til dette stedet. Derfor anbefaler vi det ikke.
LEIF-RUNAR FORSTH: – Hva skjer med Huken?
De Galvez: – Huken står klar til bruk. Nå trenger vi at noen tar iniativ til å begynne.
KJELL VEIVÅG: – Man kan ikke prate om byutvikling uten å vite hva som skjer med Alnabruterminalen.
Bergsgard:– For 15 å siden forsøkte vi å se på om noe kunne gjøres, men fikk beskjed fra politisk hold at terminalen blir der den er. Det jobbes med en ny utredning, men det ser ikke ut som flytting blir konklusjonen nå heller.
BEN BORGEN: – Hva skjer med gjennomtrekket fra Groruddalen når Hovinbyen står i veien?
De Galvez: Denne utluftinga ser vi nøye på, det er et viktig element.
STEIN JOHN KVALE: – Nå er det trangt nok i Groruddalen. Kan dere ikke bygge i Sørkedalen istedenfor?
Bergsgard: – Man ser faktisk på fortettingsmuligheter på andre siden av byen også.
De ubesvarte
Det ble såpass mange spørsmål og innspill fra salen at PBE ikke rakk over alle. Her er noen av de som ble hengende i luften:
HELGE BRAATHEN: – Hvorfor skal det på død og liv inn 100.000 mennesker i Groruddalen – samtidig som man utsetter t-baneutbygging til 2040? Her må noen se på rekkefølgen.
YASSINE ARAKIA:– Hvordan jobber dere for å få tilfredsstillende medvirkning fra de som er vanskeligere å nå? Som minoriteter.
TORSTEIN WINGER: – I hvilken grad kan PBE ha innflytelse på hvem som kan bo i nye boligområder?
JON SIGMUND LØKEN: – Alnabruterminalen er selve navet i det norske jernbanesystemet. Hvor skal den ellers ligge?