Frank Grønvold døde under Birkebeinerrennet 2026. Han elsket å gå på ski og levde et aktivt liv.
Frank Grønvold døde under Birkebeinerrennet 2026. Han elsket å gå på ski og levde et aktivt liv. FOTO: Privat

Til minne om Frank Grønvold

Det var med sjokk vi fikk beskjed om at Frank Grønvold døde i skisporet under årets Birkebeinerrenn. Så kom minnene – og tårene. Han ble bare 61 år gammel.

Idrett sto Frank sitt hjerte nær, og i Grorud IL trente og utviklet han seg til å bli en av de aller beste ski- og orienteringsløperne. Han var en glad gutt som alltid smilte, og som alltid hadde tid til en prat. Omtenksom og inkluderende, en som så folk rundt seg.

I ungdomsårene sa han sjelden nei til en fest, og var heller ikke den første som gikk hjem. Mange vil huske historien om da han løp Holmenkollstafetten med gips på begge armene – både stafetten og russetiden løste han med glimt i øyet og kreativitet.

Senere etablerte han familie med sin kjære Elin og deres to barn, Christian og Celine. Barna ble naturlig en del av idrettsgleden hans, og Frank fulgte dem tett opp – både som trener og gjennom styreverv. Utenfor klubben var han aktiv for Oslo skikrets som teknisk delegert (veileder for arrangørklubbene) i flere år, og samtidig en positiv bidragsyter i Team Kollen (jr-løpere fra Oslo).

Frank Grønvold døde under Birkebeinerrennet 2026. Han elsket å gå på ski og levde et aktivt liv. FOTO: Privat

Etter hvert som barna ble voksne, utviklet han seg til en ivrig turrenner. Frank var primus motor for veteranmiljøet i Lillomarka Skiklubb, der han dro i gang treninger og intervaller både på Stovnerbanen og i den gamle naturlige intervallrunden i Lillomarka. 

Yrkeslivet viet han til malerfaget. Som malermester viste han stolthet, iver og pågangsmot, og leverte arbeid og resultater som gledet mange kunder. Frank var alltid i bevegelse – han trente, jobbet og hadde stadig nye prosjekter. Hyttene på Hvaler og nå på Vikerfjell vitner om arbeidslyst, investeringer og drømmer. Det var alltid planer – og alltid et smil.

Det er en mager trøst at du fikk gå bort i ditt rette element – i skiløypa med ski på beina, det du var så glad i.

Vi skigutta på Grorud savner deg allerede. Minnene om deg vil leve videre – og ryggen din vil nok fortsatt dukke opp foran oss i skisporet eller på stien, enten det er på Evensetermyra eller opp Årvollåsen.

Hvil nå, Franki boy.

Hilsen Øyvind Mobakken og alle idrettsvenner