Nyhetsbrev 
Facebook 
Instagram Men nå er han her, avisens joviale sommervikar som alltid starter «økta» med 17. mai-reportasjer fra Groruddalen, og denne gang med et hyggelig oppspill kvelden før dagen. Altså 16. mai.
– Jeg kommer rett fra 80-årsdagen til Olav Anton Thommessen i Rødtvetkroken. Han og samboeren, Per Willi, hadde invitert naboene til hagefest, og for alt jeg vet holder de på ennå.
– Det var en veldig flott 80-årsmarkering, og sannelig dukket også sola opp. Helt strålende, spør du meg.
– Så da blir det vel noen linjer i avisa til uka?
– Absolutt. Olav Anton er en kapasitet. Han er en av Norges fremste samtids-komponister. Jeg visste ikke så mye om dette selv til å begynne med, men nå – etter noen intervjuer opp igjennom – forstår jeg at dette er svære greier. Å ha en sånn mann i nabolaget er stas, ja det må jeg si.
Wulffer’n har tatt plass på redaktørens kontor. Vi er en liten gjeng som diskuterer hvordan vi skal følge opp morgendagen.
– Hva er dine planer, Wulff?
– Jeg starter alltid dagen på Grorud skole. Det er flaggheising etterfulgt av et arrangement i Kirkeparken. Her skal Selskapet til Grorud Vel holde tale og legge ned krans over de falne fra distriktet under andre verdenskrig. Så blir det sang med koret Gropus – og korpsmusikk med skolemusikken. Det er stort sett det samme som skjer hvert år, men det er sånn det skal være. Kan vi kalle det fellesskap gjennom ritualer? Det binder oss i hvert fall sammen, lokalt som nasjonalt.
– Og det er vel bare starten…
– Ja, jeg har også tradisjon for å besøke Refstad, min gamle skole. Jeg bodde jo på Refstad før jeg flyttet til Malaysia, og så må jeg også innom Årvoll og Tonsenhagen. Innimellom ser jeg for meg et par besøk på den andre siden av dalen. Jeg får se hvor langt det bærer, men jeg har blinket meg ut Trosterud og Lutvann. Og kanskje Jeriko.
– Noe folk bør merke seg når Wulff ankommer?
– Ja, jeg er jo veldig glad i vafler…
– Men jeg vet jo at avisen har bestilt smørbrød fra nabolagsrestauranten Tatie til klokka ett, så det blir nok ingen sulten ulv å se i morgen.
– Jeg er veldig glad for å ha denne jobben, men jeg er også veldig glad i kona mi og kattene våre, i dag ni stykker. Likeså sønnene mine og deres familier.
– Du har bodd lenge i Malaysia nå?
– Ja. 20 år. Og hele tiden har jeg reist fram og tilbake. Jeg traff kona – professor’n – da jeg da var jeg på reportasjereise for et golfblad.
– Du omtaler ofte kona som professor’n?
– Ja, det er det hun er. Professor i økonomi ved universitetet i Kuala Lumpur.
– Vi starten denne artikkelen med været, men hvordan var selve reisen?
– Det er en lang tur. Tar ett døgn. Først med fly til Dubai – seks og en halv time. Så fly fra Dubai til Gardermoen – syv og en halv time. Så har man alt det før, etter og imellom. Men det er verdt det. For meg er det Groruddalen, Groruddalen, Groruddalen! Vel verdt turen!
– Og hva gjør du i kveld?
– Da blir det Eurovision. Heia Norge!