Anne Marie kom fra en musikalsk familie i Vang i Valdres. I Oslo bosatte hun seg i Groruddalen hvor hun begynte å synge offentlig. Først i det små, siden på store scener hvor hun trollbandt publikum. Hun vokste med oppgavene.
Anne Marie begynte tidlig å utgi plater – singelplater. Siden ble det LP-plater, kassetter og CD-plater. Hun fikk et stort publikum som satt pris på det hun fremførte. Hun spredte godt humør rundt seg enten hun sang lyriske viser eller alvorlige tekster.
Anne Marie ble kalt for «Ønskekonsertdronninga». Hun ble særlig populær med «Sangen til bygda» som ble spilt igjen og igjen i Ønskekonserten og som solgte til gull; en sang hun sang hver gang hun hadde en opptreden. Det kunne være i husmorlaget, i Lions-klubben, i sanitetsforeningen eller i pensjonistforeninger og på institusjoner. Hun ville gjerne at publikum skulle synge med.
De siste årene begynte hun å skrive små dikt og poetiske vers; gjerne på nynorsk. Hun mente hun uttrykte seg best på den måten. Diktene samlet hun i små bøker som fant veien inn i hus og stuer til glede, ettertanke og trøst. Hun fikk som årene gikk et større alvor over seg, og hun sang i kirker og bedehus – og begravelser. Hun deltok både i «Husker du?» og «Da Capo» flere ganger.
Det gode glimtet i øyet mistet hun aldri. Ofte gnistret det av glede og hun brukte hele seg i det hun fremførte. Hun var et godt og ekte menneske. De siste 26 årene bodde hun på Holmen.
Det er mange som vil savne Anne Marie. Hun etterlater seg en sangskatt som heldigvis finnes digitalt. Sangen og tonene dør aldri og gir håp i tunge stunder. Den som lytter med hjertet sitter igjen som et rikere menneske gjennom hennes ord og toner. Hun etterlater seg to døtre og fire barnebarn.
Takk for sangen, Anne Marie!
