Rødt Stovner, 1. vararapr. Stovner bydelsutvalg
Rødt Stovner, 1. vararapr. Stovner bydelsutvalg

Avfolkningen av Oslo-demokratiet

Bydelsreformen ble møtt med sterk skepsis når hele 9 av 15 bydeler hadde negative innstillinger under høringen. Siden har noen snakket sammen på bakrommet. Spørsmålet de skal besvare er enkelt:  — Hvor svak politisk representasjon skal befolkningen i Oslo ha?

Vi har hørt at demokratiet er under angrep og liker å peke på oligarker, tekoligark, fascister og diktatorer med verktøy som korrupsjon og vold. Her til lands skjer det alvorligste angrepet på folkeviljen mellom to valg, i én valgperiode, og uten diskusjon med velgere. I sommer blir det avgjort. Noe mer udemokratisk skal du lete lenge etter i Norge.

Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil støtte Høyre-byrådet og går inn for en dramatisk nedmontering av folkestyret i hovedstaden. 

Den radikale omveltningen i bydelsreformen håndteres som en byråkratisk bagatell. De 15 bydelene vil bli erstattet av seks til åtte større enheter. Oslofolk får landets dårligste representasjon, og det er ingen liten sak. 

For min egen Bydel Stovner i Groruddalen skaper en sammenslåing med Alna og Grorud et nytt bydelsutvalg som dekker en befolkning på størrelse med Stavanger, hvor det idag er ni bydelsutvalg. Budsjettet øker fra to til 30 milliarder kroner, og befolkningen blir den klart største konsentrasjonen av levekårsutsatte innbyggere i Norge. 

Bydelsreformen rulles ut som det er en filleting, men opptil 99 bydelspolitikere kan forsvinne, men stopper trolig på 57. Sjansen for at du kjenner noen du kan klage til blir dramatisk redusert. Byrådet øker antall politikere i bydelsutvalgene fra 15 til 21 for å motvirke effekten, men skal vi rent matematisk skjerme representasjonen, må antallet opp. Velgerne bryr seg kanskje mer om lang reisevei til NAV-kontoret, enn hvor mange politikere vi har? 

Tilgang og tilgjengelighet til lovpålagte tjenester og politikere med et overblikk i budsjettene er dessverre to sider av samme sak. 

Som medlem i Rødt Stovner er jeg vant til små møter med en håndfull deltakere. Statistikk viser at en liten håndfull medlemmer deltar på nominasjonsmøter i alle partier. Et hederlig unntak var nominasjonsmøtet til Stortinget for Rødt Oslo i sist valg. Alle politiske partier møter utfordringer når de fyller listene. Er det derfor vi ser sunn fornuft kollapse?

Lokalpolitikere fungerer som lytteposter for partiets stjerner med heltidsjobb og navnet sitt i media. Demokrati må starte lokalt, for det er her partiene fanger opp avvik mellom budskap og virkelighet. 

Jeg er villig til å erkjenne at mindre politisk bredde gir bedre kontroll på hvem som blir valgt. Risikoen for utbrytere som setter partiet i forlegenhet blir redusert. Samtidig er ildtesten å representere et parti viktig. Politikk er ingenting hvis det ikke er vilje til endring og debatt. Demokrati skal være en kvalitetssikring. Politikere trenger plass til å feile og lære. Samtalene et mangfold skaper er viktige. 

Sentralisering av bydelene er et eksperiment hvor vi mister talenter, som aldri får prøvd seg. 

Skuffet registrerer jeg at styringspartiene kan innta kontorer i bydelene med frikjøpte heltidspolitikere. Det er en fristelse partiene Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittpartiet ikke klarer å si nei til. Samtidig tror jeg at heltidspolitikere er en risikabel strategi. Distanserte og konfliktsky politikere kan fort føre til dårlige beslutninger og misfornøyde velgere. 

I beste fall vil utenforskap føre til apati, og i bydeler som min egen frykter jeg at de negative spiralene får momentum.    

Byrådet argumenterer for at færre og større bydeler vil fungere som reelle politiske arenaer. De vil overføre oppgaver til bydelene, som helsehus, tannhelse og nærmiljøoppgaver. Hva så at det geografiske rommet i de nye bydelene knapt fortjener navnet nærmiljø. Det er en reell risiko for at behov i nabolaget drukner i større enheter. Bydelspolitikere med gigabudsjett gir ingen garanti for annet enn handlingslammelse foran profesjonelle byråkrater. 

Maktbalanse i praksis forskyves til administrasjoner fremfor de folkevalgte. Embetsverket har kuppet demokratiet, og besparelsene vi frigjør forsvinner i omorganiseringer og nye lag med mellomledere. 

I sommer vil enkelte forsøke å selge oss en skrøne om at disse endringene styrker lokaldemokratiet.  En radikal avfolkning av våre politiske organer gjennomføres i rekordfart. Velgere blir kun spurt om de har forslag på navn til de nye bydelene. Det er ikke bra nok. 

Sylvia Johnsen,
Rødt Stovner, 1. vararepr.
Stovner bydelsutvalg