Det kommer kanskje ikke som noen stor overraskelse på noen at man ikke får gjennomført årets 1. mai på vanlig måte. Også her må den tradisjonsrike dagen gjennomføres i skyggen av korona-viruset.
Leder i Grorud Ap, Anders Røberg-Larsen, forteller at man har avlyst alle åpne arrangementer, deriblant 1. mai-frokostene.
– Vi vil likevel legge ned blomster og holde appeller ved gravene til Trygve Lie og Thomas Margido Antonsen.
Den nye vrien blir at man gjør dette allerede torsdag, og deler video av seansene via sosiale medier fredag morgen.
På den andre siden av dalen er også alt av frokoster avlyst, informerer leder av Alna Ap, Knut Røli.
– Dermed blir det ikke noen appeller eller kulturinnslag heller, verken på Furuset, Hellerud, Ellingsrud eller Lindeberg. Det er klart det er trist og leit, men sånn ting er får vi faktisk ikke gjort noe med det.
På Furuset blir det heller ingen tale foran statuen av Trygve Lie, men lokallagsleder Tamina Rauf forteller at man også der legger ut talen på Facebook, i tillegg til at hun og BU-medlem Ivar Morken vil legge ned blomster foran bysten av FNs første generalsekretær på morgenen 1. mai.
Den store Allsangkvelden på Grorud samfunnshus er uløselig knyttet til arbeidernes dag, og her har man valgt rett og slett å komme sterkere tilbake neste gang.
– Vi har diskutert om det var noe poeng å flytte den til senere på året, men vi konkluderte med at vi heller bare venter til neste 1. mai, sier Røberg-Larsen.
Symboltungt
Selv om arrangementene i stor grad avlyses, er budskapet og viktigheten av 1. mai utvilsomt til stede i 2020.
– Kanskje det til og med står sterkere enn ellers, reflekterer Røberg-Larsen.
– Dagen har alltid handlet om solidaritet og det å stå sammen. I år kan vi vise denne solidariteten ved å ikke stå sammen – og i så måte blir det en sterk symbolhandling. Man viser tydelig at man setter fellesskapet først.
Han innrømmer at det blir merkelig å ikke skulle markere arbeidernes dag på den vanlige måten.
– Det er vel 75 år siden sist den ikke ble markert. Jeg husker fortsatt mitt første tog, da jeg satt på skuldrene til pappa mens han bar på fanen til Arbeiderbladet.
Også Knut Røli synes det er trist at man ikke får markert, men mener det ikke er noen grunn til å glemme hva dagen betyr:
– Da får vi i hvert fall muligheten til å tenke litt ekstra på solidaritet og hva slags samfunn vi vil ha når alt dette er over.
Røberg-Larsen avslutter med en oppfordring om å henge opp flagget på balkongen og vise støtte slik man kan:
– Det er mye permitteringer og utrygghet knyttet til arbeidslivet i disse dager. Jeg vil ihvert fall bruke dagen til å ta til orde for å støtte dem som nå sliter.