Sjelden har bildet av gapet mellom Groruddalen og vestkanten vært tydeligere

I mars kom del én av rapporten, der Ivar A. Johnsen belyste og sammenlignet helsetallene på tvers av byen. Tirsdag kom del to, som gikk løs på levekårstallene.

Rapportforfatteren forklarer oppdelingen slik:

– Levekårsforskjeller er et stort tema. Tanken var å se på konsekvensene først – og det er helse, død og sykdom.

Johnsen håper at ved så å ta en nærmere titt på levekårsforskjeller kan man få svaret på hva som er grunnlaget for de tapte leveårene og den generelt svakere helsen man fant i rapportens første del.

Et par uker etter at Groruddalen Miljøforum og Johnsen la fram rapporten, kom Oslo kommune med sin egen folkehelserapport – som i stor grad bekreftet de samme funnene.

Nå er det altså levekårsforskjellene som står for tur.

– Det er mange som mener mye om disse temaene, og mange som gjentar de samme tingene. Skal man klare å få gjennomslag i sakene må man belegge ting med fakta.

– Må kjenne sine egne innbyggere

Én ting som har blitt krystallklart gjennom de to rapportene – og fjorårets rapport om bompengene – er at det ikke mangler nettopp fakta.

Som Ole-Jørgen Pettersen i Miljøforumet sier:

– I kommunen finnes det kilometervis med data.

I rapportene om «den delte byen» er disse dataene samlet og sammelignet.

– Det er det tydeligvis ingen i kommunen som har gjort, fortsetter Pettersen.

Dermed er det vanskelig å sette inn de riktige tiltakene for å minske forskjellene. Ivar A. Johnsen formulerer det på denne måten:

– Kommunen må kjenne sine innbyggere for å treffe med tiltakene. Der opplever jeg at det er noen mangler.

– Hvis dere må trekke fram én ting – hva er det mest oppsiktsvekkende i rapportene?

– Det må være at selv om vi ser store forskjeller på mange ulike områder, så er det rett og slett vanskelig å finne noen utjevning de siste 20 årene.

Tallenes tale

Hele rapporten er på 43 informasjonstette sider, og er lagt ut for nedlasting i sin helhet på miljøforumets nettsider. Samtidig er det ikke vanskelig å plukke ut noen tall som viser forskjells-Oslo i sin tydeligste form.

Målt mellom ytre vest og Groruddalen, er dette de levekårsindikatorene med størst forskjell:

• Minoritetsspråklige i grunnskolen - 6,2 ganger så mange
• Barnehushold med svak økonomi - 4,7 ganger så mange
• 50-67 år lav inntekt/ikke-vestlig - 4,5 ganger så mange
• 18-67 år flyktningbakgrunn/kort botid - 3,9 ganger så mange
• Lav utdanning - kun grunnskole  - 3,6 ganger så mange
• Barn i familier med sosialhjelp - 3,4 ganger så mange
• Barn med barneverntiltak - 3,0 ganger så mange
• Trangboddhet - 3,0 ganger så mange

Går man på bydel heller enn område, kan man finne enda større forskjeller. Gjennomsnittsformuen er for eksempel nesten fem millioner kroner større i Nordre Aker enn i Stovner, eller 9 ganger så stor.

Eller det er 8,8 ganger så mange barnefamilier med svak økonomi i Stovner som i Vestre Aker.

Rapporten går gjennom befolkningssammensetning, oppvekst, utdanning, utenforskap, valgdeltakelse, sysselsetting, boligmasse, trygghet og transport.

Hva kan gjøres?

Det spørsmålet melder seg raskt når man får servert de enorme forskjellene på levekår i Oslo.

– Hvis noen har fasiten, må de bare ta ordet, utfordret Bjørn Engstrøm, mer eller mindre retorisk.

Rapportforfatter Ivar A. Johnsen understreker at hans oppdrag var å samle dataene, ikke plutselig å ha snublet over alle svarene:

– Jeg kan ikke stå her som en siviløkonom og si at jeg har de endelige løsningene. Men jeg kan peke på de store forskjellene.

Ole-Jørgen Pettersen håper at rapportene skaper grobunn for både debatt og innsats:

– Det har blitt et for stort skille mellom dem som beslutter og dem som lever. Jeg tenker at disse tre rapportene er et kjempegodt utgangspunkt i nærområdet, i blokka og i oppgangen. De kan skape en diskusjon om samfunnsutviklingen – men også skape en positivitet, en kraft. Ikke bare gå i protesttog, men skape noe selv.

Ole-Jørgen Pettersen hadde nemlig en oppfordring i den andre retningen.

– Jeg opplever en slags passivitet i bydelene, i borettslagene, i oppgangene. Man føler ikke lengre på ansvaret, og man føler ikke at det nytter å ta tak.

Det er den tankegangen han vil til livs.

– Ikke alt kan betales ut med penger heller. Noe må gjøres med egen kraft,

Miljøforumets leder, Heidi Trøen, er på sin side spent på hvor ferden går videre.

– Nå har vi kommet med tre rapporter, og prøver å legge press der vi kan. Men vi er bare én liten organisasjon, vi trenger at mange legger tyngden sin inn på disse sakene. Nå må mange engasjere seg, ta tak i det vi ser i rapportene, og løfte debatten.

– Hva håper dere skjer videre?

– Punkt 1 må være at kommunen selv begynner å bruke disse rapportene, det er deres egne tall som viser tingenes tilstand!

Møteserie om forskjellene

Tirsdagens møte fant sted i Grorud flerbrukshus, arrangert av Groruddalen Miljøforum. Dette var det tredje åpne folkemøtet i tilknytning til rapportene GM har bestilt for å gå i dybden på ulikhetene i Oslo. De to forrige satte søkelyset på henholdsvis bompenger og helseforskjeller.

Sagt under møtet:

– Spør du en Rødt-politiker om hva som må ordnes, så får du til svar at vi må gjøre noe med klasseskillene.

Siavash Mobasheri,
bystyrepolitiker for Rødt

---

– Forskjellene blir større, men hva pokker gjør vi med det? Skyld gjerne på Høyre, men det var ikke stort bedre under Raymond heller.

Tom-Erik Østreng,
Ellingsrud

---

– Her er det noe gæærent med systemet. Eventuelt er det noe gæærent med oss som bor her oppe, og attpåtil trives i tillegg!

Ole-Jørgen Pettersens reaksjon på de store levekårsforskjellene

---

– Det hjelper ikke bare å stemme i valgene, vi trenger også representasjon fra Groruddalen!

Kåre Skåden,
Ulven

---

– Kjøttvekta bestemmer!

Knut Røli mener at Groruddalen må samle sin politiske tyngde for å få inn våre saker og våre folk

---

– Det er ikke så lett for en ungdom å ta med seg venner hjem til en ett-romsleilighet. Derfor trenger vi faktisk flere ungdomsklubber enn man gjør andre steder.

Maren Rismyhr viser til at det blant annet er 31 prosent ett-romsleiligheter på Ammerud

---

– Kunnskap og fakta var arbeiderbevegelsens våpen da de kjempa gjennom Jordal på 30-tallet.

Ivar A. Johnsen,
rapportforfatteren

---

– Det har blitt tabu å skrive om forskjeller i Norge, derfor tør ikke de riksmediene å ta i sakene våre.

Tone Buberg

---

– De som har fordeler av bompengesystemet bor ikke i Groruddalen - de har ikke interesse av å sette søkelyset på det. Det finnes to stasjoner i Vestre Aker, og det finnes 13 i Alna...

Bjørn Engstrøm