Kielland var i besittelse av en uforklarlig urkraft, pågåenhet og ivrighet. Egenskaper som må til for å kunne drive lokalavis i over 60 år. Han var tøff. Han sa ting på sin måte – men hvert ord han sa var det mening i – og ordene var alltid til ettertanke.
Kielland hadde en kraftig stemme. Selv når det var noe han frydet seg over og han ble ivrig, kunne stemmen hans virke streng. Men Kielland var snillheten selv. Hvor mange han tok under sine vinger i løpet av årene, om det var familie, venner, samarbeidspartnere eller medarbeidere (også tidligere) var ikke få. Du var trygg når du var i «Kiellands verden».
Det skal bli merkelig å komme inn på Kiellands kontor når Kielland ikke lenger er der. Timevis med samtaler om alt mellom himmel og jord – men mest Groruddalen.
Og som han kjempet for dalen!
Hver eneste dag fra han startet avisen var målet hans å gjøre det beste for dalen og dens innbyggere. Akers Avis Groruddalen ble en støtte for alle som fant veien til dalen. Det var der innbyggerne fikk sin informasjon om stedet de hadde flyttet til. En tid før bydelsadministrasjoner var en realitet. Lokalavisen var uvurderlig og hjalp til med alt.
Kielland, sammen med sin kone Margit, jobbet døgnet rundt og utførte oppgaver for lokalbefolkningen langt utenfor det å drive en lokalavis. Om folk bare visste hva de to utførte!
Så kom de forskjellige foreningene med historielaget i spissen. Startet etter initiativ fra Kielland. Samlende punkter som gjennom årene har sørget for det viktige fellesskapet i dalen. Kiellands evne til å samarbeide med alle, skaffe seg viktige støttespillere rundt om i dalen som ble med i hans oppgave å skape nettopp dette fellesskapet.
Dette er også mannen som har gitt mange ungdommer en solid karrierestart i livet. Rundt om i hele landet sitter det betydningsfulle journalister og redaktører som fikk sin første journalistblokk og fotoapparat fra Kielland.
Etter flere år som frilansjournalist tok jeg selv kontakt med Kielland og Akers Avis Groruddalen. Jeg hadde nok av jobber, men også mulighet for å jobbe litt mer og hadde veldig lyst til å skrive om mitt eget lokalmiljø, Løren og Refstad. Etter en telefonsamtale på ti minutter hadde jeg blitt «en av gjengen» – det er nesten 25 år siden. For 16 år siden bestemte jeg meg for å flytte til Malaysia. Etter flere reportasjeturer der hadde jeg funnet kjærligheten og ville takke farvel til gamlelandet.
«Bare flytt til Malaysia du Wulff, det er deg vel unt – men fra slutten av april og fram til skolens sommerferie, samt fra slutten av oktober og ut året kommer du hit til Groruddalen – vi må ha deg her når det koker».
Dermed har jeg vært «pendler fra tropene» de siste 16 årene med en avtale ingen andre enn Kielland kunne komme opp med – og jeg angrer ikke et sekund! Kielland sørget også for at avisen kom ut gjennom hele pandemi-perioden – og ikke en eneste medarbeider ble permittert eller sagt opp – inkludert «tropependleren».
«Er det Wulffen? Har det gått bra i helga? Hvordan er stemningen der ute i dalen? Det er bra – da ligger det minst tre reportasjer ferdig fra deg i morgen tidlig så vi kommer skikkelig i gang med neste avis.»
En typisk samtale med Kielland en søndag kveld – etter å ha jobbet hele helga!
Onsdag, søndag, midt på dagen, sent på kvelden. Kielland tenkte avis døgnet rundt og var vel egentlig ikke klar over at det var nærmere midnatt enkelte ganger når han ringte!
«Du kan ikke drive lokalavis mellom 08.00 og 16.00.»
Han smilte lurt da han sa det,men for Kielland var nettopp det en realitet – alltid avis!
Men, når det er sagt – gjorde du en ekstra innsats for Kielland, så fikk du alltid noe igjen – på en eller annen måte!
Jeg kunne ha kommet opp med hundrevis av historier. I skrivende stund har jeg nettopp fått beskjed om at Kielland har forlatt oss. Og som sagt er det ordet snill som først slo meg da jeg fikk den triste beskjeden.
Men først og fremst er det en kjempe innen norsk avisverden som nå har gått bort. En legende. Vi vil aldri få oppleve noe lignende innen norsk media. Tilbake sitter Margit, og mine tanker går til henne.
«Uten Margit hadde det aldri vært noe Akers Avis Groruddalen. Det hadde ganske enkelt vært umulig.»
Kielland benyttet enhver anledning til å slå fast at hun har vært like betydningsfull for avisen som han selv! Han roste også sønnene Hjalmar jr., Jan Thomas og Øystein, og hele det store nettverket som har backet opp dette unike avisprosjektet.
Hvil i fred Kielland – det ble en lang avisreise – og du verden for en reise det ble!
Nå setter jeg meg nok en gang på flyet for å bidra til «verdens beste lokalavis».