Nyhetsbrev 
Facebook 
Instagram Da byrådet reiste denne saken, så ble det begrunnet ut fra tre hovedhensyn: Vi skulle få en mer effektiv kommune, det skulle bli mer likeverdige tjenester i byen og lokaldemokratiet skulle styrkes. Det er vanskelig å se at noen av disse målene vil oppnås med denne reformen. Mange spørsmål står ubesvart. Selv om det er produsert mange hundre sider med utredninger, så er konsekvensene av reformen helt i det blå.
De nye bydelene blir så store at avstanden mellom ledelsen i bydelene og de som skal utføre tjenestene, blir et problem. Store organisasjoner blir ofte uoversiktlige og krevende å styre. Vi får lett stordriftsulemper. Behovet for flere mellomledere vil raskt dukke opp. Stort er ikke det samme som effektivt.
Målet om likeverdige tjenester er lett å forstå. Men blir dette sikret ved at det blir 8 bydeler i stedet for 15? Det viktigste er uansett at hver enkelt får riktige tjenester utfra de behovene man har. Dyktige medarbeidere som har myndighet og gode rammer til å gjøre jobben er ikke avhengig av størrelsen på bydelen. Viktigere er det at ikke trang bydelsøkonomi setter hindringer i veien. For velferdstjenester er ikke gratis.
Dessverre blir også lokaldemokratiet svekket ved denne reformen. Desentraliseringen av oppgaver er ikke imponerende. Antallet medlemmer i bydelsutvalgene går noe opp, men avstanden mellom de folkevalgte og innbyggerne øker betydelig. Kontakten mellom de folkevalgte og innbyggerne blir dårligere. Frikjøp av lokalpolitikere vil ikke kunne bøte på det. Snarere vil en slik ordning lett føre til at vi får et A-lag og et B-lag av lokalpolitikere, samtidig som kontakten med grasrota blir dårligere.
Desentraliseringen av kommunale tjenester fra store sentrale etater til bydeler var i sin tid en redning for Oslo kommunes økonomi. Kommunen sparte mange hundre millioner kroner på at flere tjenester ble driftet av bydelene. Den nye reformen snur utviklingen tilbake i retning av større enheter og større avstander. Det er feil vei å gå!
Så til et vedtatt ran: Flertallet i bystyret vedtok at bydeler med gjeld skulle få slettet gjelden sin. Det er lett å forstå at bydeler som har slitt, vil være fornøyd med det. Men samtidig så straffes de bydelene som har opparbeidet seg en økonomisk buffer: 80 pst. av det disse bydelen har opparbeidet seg, blir slettet pr. 1.juli i år! Det betyr at for eksempel Bydel Stovner blir fratatt betydelige midler bydelen skulle ha som sikring for driften resten av dette året og neste år. Dette går ut over bydelens tjenester og innbyggerne på Stovner! Flertallet i bystyret tømmer nesten bankboka til de bydelene som har styrt forsiktig. Det er et ran! Dette er et dårlig signal å sende til bydeler og etater. Sterke offentlige tjenester som skal ha bred støtte i befolkningen, må også bestrebe seg på å ha budsjettdisiplin!
Det er skuffende og overraskende å se at det borgerlige flertallet i bystyret har fått med seg Ap på dette vedtaket! Vi i SV vil fortsatt kjempe for gode velferdstjenester over hele byen, uansett hvor mange bydeler vi har! Vi vet at fellesskap funker, men det skal også finansieres. Da er ikke løsningen flere skatteletter til de som har mest fra før, men å arbeide for rettferdig fordeling slik at alle kan leve gode liv. Også de som har lite.
Jens Helgebostad og Tore Ludt, Stovner SV
De nye bydelene får slettet all gjeld, men hva med dem som har vært flinke og spart opp en buffer – som Stovner? De må også starte på null, er det rettferdig? – Et ran, svarer artikkelforfatterne.