Et helt nytt psykiatribygg bør være bedre enn dette

Jeg har brukt mye tid denne sommeren på byggesakene for Nye Aker. De er fulle av tekniske ord, tegninger og paragrafhenvisninger. Men under alt dette ligger noen ganske enkle spørsmål: Hvilke omgivelser skal vi tilby mennesker når de er på sitt mest sårbare? Og hvorfor skal vi godta svakheter i et bygg som ennå ikke er bygget?

PHA Nord, bygg C1, skal romme døgnområder og poliklinikk for voksne innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Plan- og bygningsetaten ga rammetillatelse 8. juli. Samtidig ga etaten fem dispensasjoner: fra reguleringsplanens maksimale utnyttelse og fra tekniske krav om blant annet dagslys, universell utforming, rømning og hvor stor kraft som kan kreves for å åpne dører.

Noen av disse avvikene har forståelige begrunnelser. Et psykiatribygg må ta hensyn til sikkerhet, også fare for selvskading og vold. Slike avdelinger kan ikke utformes som et vanlig kontorbygg. Men når et helt nytt sykehusbygg trenger flere unntak fra sentrale kvalitets- og sikkerhetskrav samtidig, må vi spørre om det er selve løsningen som er blitt for presset.

Dagslyset er det tydeligste eksemplet. Dispensasjonen omfatter fem felles oppholdsrom i ordinære døgnområder og ti i skjermede eller intensive døgnområder. I tillegg kommer et kjøkken i første etasje. Dette er rom der pasienter skal spise, være sammen og delta i miljøterapi. Prosjektets egen dagslysrapport forklarer problemene med blant annet en bred og dyp midtfløy, doble korridorer, dype rom, innvendige hjørner, balkonger som skjermer og «kamp om fasaden».

Det er verdt å dvele ved. Dette er ikke et gammelt sykehus der man forsøker å få best mulig behandling ut av vanskelige eksisterende bygg. PHA Nord tegnes nå. Når bygningsformen i seg selv gjør at sentrale fellesrom for innlagte pasienter ikke oppfyller dagslyskravet, bør første spørsmål være om bygget kan utformes bedre – ikke hvor langt kravet kan fravikes.

Reguleringsplanen setter maksimal utnyttelse for felt 6A til 8000 kvadratmeter BRA. I rammetillatelsen legger PBE til grunn at nybygg C1 sammen med den eksisterende bebyggelsen i feltet vil utgjøre 9100 kvadratmeter, og har gitt dispensasjon fra arealgrensen. PBE begrunner blant annet dispensasjonen med at arealet er nødvendig for å få plass til funksjonene som skal inn i bygget.

Da blir sammenhengen mellom arealpresset og kvalitetene desto viktigere. Hvis et nytt bygg trenger mer areal enn planen tillater samtidig som fellesrom får for lite dagslys og flere tekniske krav må fravikes, bør man undersøke om bygningsstrukturen og plasseringen faktisk er riktig.

Det er også grunn til å se under bakken. Den geotekniske vurderingen for PHA Nord opplyser at det høsten 2025 ble registrert setninger i bygg 22, 23 og 28. Rapporten sier at dette kan skyldes grunnvannsendringer som følge av byggeaktivitet. Byggene står på setningssensitive masser og er sårbare for endringer i poretrykket. Samtidig skal PHA Nord bygges med omfattende grunnarbeider og en byggegrop som deles med PHA Midt. I deler av området er det planlagt en permanent rørvegg.

Kartleggingen av forurenset grunn er heller ikke ferdig. Tilleggsnotatet for PHA Nord sier at det kreves 14 prøvepunkter for en fullstendig kartlegging av tiltaksområdet. Da notatet ble skrevet, gjensto 11. Supplerende prøver skal tas senere. Dette handler om masser som skal graves opp, mulig spredning og håndtering av anleggsvann – ikke bare om hvilken farge det skal være på en vegg.

En rammetillatelse fastsetter de ytre rammene, og mye detaljprosjektering kommer naturlig senere. Men dagslys i pasientenes fellesrom, summen av dispensasjoner, arealpresset, en felles byggegrop og et uferdig kunnskapsgrunnlag om grunnen er ikke små detaljer. Dette er forhold som kan ha betydning for både behandlingsmiljøet og om prosjektet kan gjennomføres på en trygg og god måte.

Det er ennå ikke søkt om eller gitt igangsettingstillatelse for PHA Nord. Før C1 kan bygges, finnes det derfor fortsatt et reelt tidspunkt for å se på helheten én gang til.

Jeg mener den muligheten bør brukes. Helse Sør-Øst, OUS og kommunen bør ikke behandle dispensasjonene og de uavklarte forholdene som en serie enkeltpunkter som kan krysses av på vei mot byggestart. De bør se på helheten én gang til: behandlingsmiljøet, dagslyset, tilgjengeligheten, utearealene, arealpresset og gjennomføringsrisikoen.

Nye sykehus skal stå i mange tiår. Mennesker som er innlagt i psykisk helsevern kan ha svært liten innflytelse over omgivelsene de må oppholde seg i. Da har vi et særlig ansvar for å bygge godt. Når vi først bygger fra grunnen av, bør dagslys, verdige fellesrom, trygge utearealer og gode behandlingsforhold være utgangspunktet – ikke noe vi forsøker å reparere med dispensasjoner etterpå.

Et helt nytt psykiatribygg bør være bedre enn dette.

Lene Sundfær Haug,
leder i Redd Ullevål sykehus