Det er ikke uten grunn at han vil møte  styreleder Dag Endal og daglig leder Jone Hjorteland, for de representerer en klubb som er et prakteksemplar på det samtalen skal dreie seg om. Men først forteller han om bakgrunnen for at det har blitt bevilget mye mer penger til idrettsklubber enn hva som var tilfelle bare for noen år siden.

Hele Europa

– Idretten var i ferd med å bli et tilbud for folk med penger. Idrettsbevegelsen i leverkårsutsatte områder hang i en tynn tråd. Det var i klubber hvor foreldrene hadde god råd og kunne bidra på alle måter det fungerte som det bør gjøre. Men en idrettsbevegelse kan ikke basere seg på det. Andre vil falle fra, og vi trenger ikke gå lenger enn til Sverige for å se hvilke konsekvenser det har fått der. Det skjer over hele Europa og det er faktisk verst i Paris, påpeker Magne.

I «rike områder» kan frivillighet fort kompenseres med økt betalingsevne. En naturlig konsekvens av klasseforskjellene. På Haugerud er det motsatt – men der og i andre klubber finnes det en kraft og vilje til å få det til å fungere. Der er det stor frivillighet, men det er grenser for hva enkelte har mulighet til å bidra med.

Fordele midlene

– Vi måtte ta grep og ivareta den kraften som finnes der ved å fordele midler ut fra levekårssituasjonen. Gi midler der det står verre til. Lag i Oslo Øst må overleve. Heldigvis har vi fått Staten med oss og i år har det kommet 55 millioner kroner på banen til Osloidretten. Det er supert, men vi har regnet oss frem til at det kreves minst 100 millioner kroner i året, sier Magne.
Oslo Idrettskrets som har ansvaret for å fordele midlene, prioriterer hardt i Oslo og fordeler dem ut fra levekårssituasjonene. Det er Stovner SK, Sagene IF og Haugerud IF som hittil har fått mest.

Samme mål

– Vi har full tillit til og stoler på at klubbene gjør det beste med pengene i forhold til deres egen klubb slik at flest unger får delta, sier Magne.
– Ingen støtteordning er så tillitsbasert som dette. Klubbene rapporterer tilbake med årsrapporter og vi snakker regelmessig sammen. Nå har dette utviklet seg til såkalte nabolagsklubber som det er 34 av i Oslo. De har forpliktet seg til at midlene skal være til det beste for ungene – og vi skal jobbe mot samme mål, skyter Dag inn.
I tillegg skal det jobbes for at skolekretsene skal knyttes til en nabolagsklubb. I Groruddalen er det en bra dekning på dette feltet.

Jeg legger ikke skjul på at Haugerud er en foregangsklubb. Det er en av klubbene vi har jobbet mest med. Vi har hatt en lang reise sammen hvor begge parter lærer. Det Dag, Jone og resten av klubben holder på med vet vi funker. Vi har lært mye av dem, understreker Magne.

Like viktig

For Haugerud IFs del var det viktig å få en organisasjonsstruktur på plass. Det startet for 10 år siden da nøkkelpersoner ble samlet og det ble definert hva klubben skulle være.
– Idrettsgruppene i klubben jobbet for seg selv og det handlet kun om idretten. Vi ville at gruppene skulle samarbeide, men samtidig sette hele nærmiljøet i bevegelse. Vi skulle bli mer enn en idrettsklubb. En klubb som er like viktig utenfor som på banen. Få med kirke, moske, organisasjoner og flerkulturelle grupperinger. Folk fra alle fronter som kjenner lokalmiljøet og hvem som er hvem. En ny måte å forstå et idrettslag på, forteller Dag.
Vi skal være en del av en helhet hvor vi også er ute mellom blokkene og tar vare på ungene like mye der som på idrettsplassen, legger han til.

Klubben har nå formalisert disse strukturene som har blitt til begrepet «Den gode landsbyen» hvor alle samarbeider, men hvor Haugerud IF er drivkraften. Det har blitt utviklet en stedsidentitet som gjør at man er stolt av stedet der man bor. Det hele i en ramme de har tatt med seg inn i samarbeiet med Oslo Idrettskrets.

Rette kompetansen

– Vi kunne ikke ha tatt dette ansvaret uten tilgang på midler. Samtidig må man ha erfarne ledere og en proff administrasjon. Ikke minst en daglig leder som er ansatt og som kun jobber med det administrative og ut mot myndigheter og samarbeidspartnere. Det er oppgaver frivillige ikke kan ta på seg. De har ikke den rette kompetansen. Vi har aldri vært i nærheten av det vi har nå. Det er første gang på 40 år vi har ansatte – men det hadde aldri blitt en realitet uten de midlene vi nå har fått, sier Dag.

Hatt flaks

– Det er fint å få være en leder for en klubb som dette. Være med på reisen om hva en klubb kan være ved at jeg har både et sportslig og sosialt ansvar. Det er facinerende, sier Jone.

Dag innrømmer at de har hatt flaks, i og med at klubben ligger i et områdeløftsområde som har foregått i syv år, samt at det er et eget planprogram for Trosterud og Haugerud med blant annet ny skole og idretsshall. Dette har falt sammen parallelt. En kjedereaksjon som er som hånd i hanske for en nabolagsklubb. Klubben har fått mye drahjelp ut av det.

Det fungerer

– Haugerud IF er prakteksempelet på en nabolagsklubb. De har blitt et begrep i departementer og på Stortinget. Vi har lært mye av klubben som vi bruker i vårt videre arbeid. De har vist at det fungerer når man får hjelp på veien med midler. Vi har generelt fulgt nabolagsklubber gjennom «følgeforskning» i fem år og kan bekrefte at det fungerer. Arbeidet gir resultater og skaper en kulturendring i klubbene. Hvis klubbene vil ta på seg ansvar som en naboklubb må de få tilgang på midler – men da må de virkelig ønske det. Det er mange klubber som står i kø, men det er ingen enkel inngang til å bli nabolagsklubb – nåløyet er trangere nå, understreker Magne.

Haugerud IF har vist hvilket potensiale det ligger i å være en naboklubb. Alle bør ta lærdom av dem. Men klubber er forskjellige og ikke minst områdene de operere i, så hver klubb sin form – men Haugerud IF er virkelig noe å se opp til. Dessuten er det mange klubber som samarbeider og henter ideer fra hverandre, sier Magne.