De eventyrlige timene ringer fremdeles i ørene, det gynger i kroppen etter all roingen, og over hele Groruddalen spilles Haalands strake vrist om og om igjen.
Kanskje har det ikke engang gått helt opp for oss at vi faktisk opplevde noe historisk i går kveld.
Karl Johan, Rådhusplassen, Ullevaal Stadion var alle scener for den største folkefesten i manns minne. Det samme var hvert borettslag i Groruddalen, hver lille gate, fra Furuset til Årvoll, fra Sandås til Hellerudtoppen. Uansett om du så kampen alene eller med familien, med gutta, med venner eller naboer.
Eller om du hørte den på radio. Eller om du la deg tidlig for å være på jobb grytidlig mandag morgen. Alle var med, alle er en del av dette helt spinnville døgnet.
Vi har slått Brasil! Vi er i kvartfinalen i VM!
Paulo Coelho, Adriana Lima, Pélé, vi har slått dem alle!
Kanskje Bjørge Lillelien-referansen blir litt smal, men den er ikke tilfeldig. Nå venter England i kvart’en. Fotballens fødeland. Er det mulig at vi klarer det igjen?
I dag skal vi uansett bare juble, smile og gratulere hverandre med dagen. Det føles fremdeles litt uvirkelig.
