– Jeg og Elisabeth er så heldige at vi får lov å jobbe i den flotte katedralen vår – Grorud kirke – laget av Grorud granitt av lokale stolte steinhoggere! Men faktum er at de ikke alltid følte seg velkommen inn i kirken som de hadde bygd. Men det har endret seg. For i Groruddalens kirker av i dag er ALLE velkommen, slo Tone Marie fast.

Kirkens benkerader

Akers Avis Groruddalen har slått seg ned med den godeste Tone Marie i festivalteltet og undres litt over hva hun nettopp hadde fortalt.
– Var ikke steinhoggerne på Grorud velkommen i kirken de selv bygde?
– Så bombastisk var det nok ikke. Men faktum var at steinhoggerne ikke følte seg velkommen. I tidligere tider kunne man ikke ta det for gitt at du kunne gå i kirken hvis du tilhørte arbeiderklassen. Det var ofte prestene bestemte om du kom inn kirkedøra eller ikke. Kirken ville helst at det var overklassen som satt på kirkens benkerader. Kirken og arbeiderklassen var ikke alltid på lag. Heldigvis er den tiden over for lengst, smiler Tone Marie.

Et samhold

– Så når du i dag som prest dro til med hammer og meisel i ekte «arbeiderklassestil», var det ganske symbolsk. Det «endelige beviset» på at kirken har godkjent steinhoggere og arbeiderklasse?
– Ja, du kan faktisk se på det som et symbolsk historisk steinhoggerslag. Og hvor passer det da bedre enn på selveste Grorud – den store steinhoggerbygda, sier Tone Marie lurt.
I sin åpningstale kom hun inn på nettopp den rike lokale steinhoggerhistorien. Et knallhardt yrke og mye slit, men som også skapte nødvendig inntekt for å kunne brødfø familien. Ikke minst oppsto det et samhold mellom arbeidere, både de lokale og spesielt de mange svenskene som kom til Grorud.

Et fundament

– Steinhoggerne tok vare på hverandre. Det var mange bønder som åpnet sine dører for dem som kom langveis fra. Det å jobbe sammen og hjelpe hverandre har lange røtter på Grorud, og jobbing med stein ga mange et livsgrunnlag. Stein er så mye mer enn stein. Alt fra brostein til vakre slott er bygd med stein – skapt og bygget av mennesker som har brukt kropp og sinn gjennom tusenvis av år og som varer til evig tid. Stein, altså. Et fundament som varer, vårt fundament på jord, slår Tone Marie fast – som lar seg imponere stort av det steinhoggerne under festivalen på Grorud skaper ut av stein.

– Det er en ære å få åpne Steinhoggerfestivalen, og at vi i tillegg som menighet kan invitere inn til en historisk omvisning i Grorud kirke søndag under festivalen. Forresten – husk også at Gud skrev/hogde De ti bud inn på to steintavler, smiler Tone Marie!

Brave steinhoggere

Festivalteltet er nevnt – eller rettere sagt spise-/oppholdsteltet hvor steinhoggerne, frivillige og andre med tilknytning til Steinhoggerfestivalen bokstavelig talt kan slappe av mellom slagene.  Det er både frokost, lunsj og middag som serveres, og Akers Avis Groruddalen kan bekrefte at det er skikkelig næringsrik og god mat som serveres. Hvilket selvfølgelig må til, for de brave steinhoggere hogger og hogger fra fredag formiddag og fram til kunstverkene deres skal auksjoneres bort klokken 15.00 på søndag. Det er litt av en hoggerøkt de går gjennom.

Velrettede hogg

Det er et eget skilt på festivalen som viser hva de enkelte hoggerne er i ferd med å skape, og det er fasinerende å følge prosessen og se hvordan figurene «stiger frem» fra time til time. Noen av skulpturene kan man på et tidlig stadie gjenkjenne, f. eks en kanin, mens andre er det umulig å se hva skal bli, for eksempel en blekksprut. Men så, i løpet av noen velrettede hogg med hammer og meisel, kan man faktisk se ganske tydelig at steinhoggeren er på rett vei!

En svingom

Det var mange som tok turen til Steinhoggerhagen på lørdag, hvor man kunne slå seg ned mellom steinnhoggerslagene med noe godt å spise og drikke fra kafeen Tatie, mens man kunne lytte til musikalske innslag fra Byggland Trio og Derek Matthews band. Første gruppe så taktfast at Ole Jørgen Pettersen og Tone Buberg rett og slett tok seg en svingom!

Gamle dongeribukser

Selvfølgelig er Steinhoggermuseet åpent, og steinhogging for de minste er like populært som alltid. Dessuten et stort håndverksmarked, hvor vi fant Marit Helene Andresen fra Ski som blant annet selger vesker av gamle dongeribukser, samt solhatter og toalettmapper for å nevne noe. Det er ikke første gang Marit Helene har tatt med seg sin produksjon til Steinhoggerfestivalen på Grorud. Det er heller ikke første gang hun i det hele tatt er på Grorud – for det er en ekte Grorud-født dame vi snakker om!

En solhatt

Populære gjengangere er også smedene Monica og Benjamin Kjellman-Chapin, som nok en gang fristet Jan G. Haanæs fra Høybråten med flotte produkter.
– Jeg forlater aldri denne festivalen uten å ha fylt en pose med mye spennende som disse suverne smedene har laget, slår han fast.

Kona Anne Lise nikker og smiler, for det er egentlig hun som har plukket mest av det som befinner seg i posen. En annen som også lar seg friste til kjøp på hver Steinhoggerfestival er Frøydis Cederkvist Stenerud, også fra Høybråten – som endte opp med en solhatt – fra nevnte Marit Helene.

Godt fellesskap

Og for å runde av med Høybråten, så kan nevnes at lokalhistoriker Rolf E. Torbo også tok turen til Grorud. Han gledet seg stort over sekkepipespillingen til kantor Elisabeth Vatn. Da de fant ut at de hadde mange felles kjente på flere fronter, ble de sittende og prate lenge og vel. Akkurat som en Steinhoggerfestival også skal være – et sted hvor ««olket på bygda» kommer sammen i et godt fellesskap og kan la skravla gå over en kopp kaffe eller tre!

I dag, søndag, starter auksjonen over de forskjellige steinhoggerkunstverkene klokken 15.00 – den grandiose avslutningen på nok en steinhoggerfestival. Det blir like spennende denne gangen å se hva budene blir – og hvilken av steinhoggerne som oppnår den beste prisen for sitt kunstverk.