
STARTEN: Torsdag 11. januar 2007 ble Groruddals-satsingen satt i gang, og dagen før sto dette bildet i avisa med følgende bildetekst: I morgen braker det løs. Tidenes største byutviklingsprosjekt i Groruddalen presenteres i morgen, og koordinerings-ansvarlige for planen, Plankontoret for Groruddalen, gleder seg. – Vi har ventet lenge på denne dagen. Endelig har den kommet, sier prosjektleder Petter Daae Slipher (t.v.). Her sammen med Synnøve Bøgeberg, Per-Øystein Lund og Christer Karlsson.
Startskuddet gikk 11. januar 2007, et tiårig prosjekt som skulle gi Groruddalen et løft. Som Tore Ludt (SV) ga uttrykk for på siste møte i Stovner bydelsutvalg, handlet det om fysiske prosjekter – som parker, turveier, bekkeløp og gang- og sykkelveier. Ved veis ende, og etter at satsingen ble forlenget med ti år, fokuserte man mer på menneskelige relasjoner. Hvordan kan vi leve sammen og ha gode liv?
Allerede i 2001 ble Plankontoret for Groruddalen opprettet av Oslo kommune. Det var forløperen til det som kom senere; Groruddals-satsingen (2007). Målet var å bidra til en helhetlig utvikling av Groruddalen. Noen stikkord: Hvordan håndtere trafikken? Lokk over E6. Tungtransportplan. Nedgradering av Trondheimsveien. T-bane på tvers. Og kulturhus.
Et utgangspunkt ble lagt på 80-tallet. Da fikk vi historielag, miljøforum og «kunnskap og kultur». Samtidig kom både Arbeiderpartiet og Høyre med sine Groruddals-planer som de inviterte beboerne til å ta del i. Blant annet gjennom konferanser i Grorud samfunnshus.
Men det var først i 2001 og 2007 at det ble system og orden i sakene.

FAGFORUM: I samarbeid med Foreningen kunnskap og kultur i Groruddalen vil Plankontoret for Groruddalen kartlegge kultur-organisasjonenes behov ved et kulturhus i Groruddalen. F.v: Nestleder i Foreningen kunnskap og kultur, Bjørn Lundberg og prosjektleder for kulturhusutredningen ved Plankontoret for Groruddalen, Synnøve Bøgeberg.
De store Groruddals-foreningene ble jevnlig invitert til høyblokka på Økern, der de utvekslet ideer og forslag med de ansatte. Og det var mer enn prat over en kaffekopp. Faktisk ble det sendt en delegasjon til Stockholm for å se hvordan de hadde løst trafikken der. En annen delegasjon reiste rundt og så på kulturhus, med overnatting i Drammen.

OG SÅ DRO MAN TIL STOCKHOLM: Groruddalen Miljøforum, Plankontoret for Groruddalen og samferdselsetaten var på studietur i Stockholm for å se og lære. Christer Karlsson (t.v.) fra Plankontoret og Steinar Saghaug, Birger Solvang og Arne Schie fra miljøforumet. (Foto: Elisabeth Strøm)
På mange måter var Drammen et forbilde. Dette litt stusselige stedet – med veldig mye gjennomgangstrafikk – som i dag er en aldri så liten perle med elv, torg (Bragernes) og – ja, et kulturhus de er veldig stolte av. Dagens byrådsleder i Oslo, Eirik Lae Solberg, er selv fra Drammen. Han har tidligere sagt at noe tilsvarende må kunne la seg gjennomføre i Groruddalen også.

SUPERRUSKEN: Rusken arrangeres før 17. mai hvert år. Gjennom Groruddals-satsingen fikk vi i tillegg
SuperRusken hver høst. Her ser vi styringsgruppa som gleder seg til festen i rådhuset i november. Fra venstre: Magnar Halse (Groruddalen Miljøforum), Olaf Stene (NHO), Antti-Jussi Andresen (Plankontoret for Groruddalen), Johnny Kjærsvik (Oslo handelsstands forening) og Hjalmar Kielland (Akers Avis Groruddalen). Foran står ruskengeneral Kjellaug Løken.
Det var stor interesse og entusiasme de første årene. Vi fant på veldig mye. Som Groruddalens egen Rusken-aksjon. SuperRusken. Da inngikk vi ulike samarbeid og kunne finne på å kåre det kjøpesenteret som hadde det ryddigst rundt seg. At kommuneboligene på Grorud ble reddet og i dag fremstår som en kulturell perle med blant annet et steinhoggermuseum, er noe vi kan takke Groruddals-satsingen for. Likeså Bånkall gård og Tveten gård. Vi har også fått (minst) en flott park i hver bydel, og ulike arrangører fikk støtte til sine arrangementer. Det største var GranittRock. Veldig synd at det ble borte.
Til denne artikkelen har vi bladd litt i arkivet og funnet fram noen bilder som kan være gode eksempler på hva dette handlet om. Bildetekstene er i stor grad beholdt som de var, med enkelte tilpasninger.
Nå går Groruddals-satsingen mot slutten, men er vi i mål? Nei. Dette er, viser det seg, en «never ending story» – med påfølgende problemstillinger. Mye er blitt gjort, mye er bra – men det må nok enda mer «medisin› til for å få bukt med utfordringene i Groruddalen.
En mer omfattende oppsummering får komme senere. I denne omgang nøyer vi oss med å anbefale ti nye år, og med en samferdselsminister fra dalen kan vi kanskje også håpe på noe mer…
Alt for Groruddalen!













