Høyre forsøker nå å løse boligkrisa i Oslo ved å la utbyggerne bygge små leiligheter på 30 kvadratmeter i Groruddalen. Før lå grensa på 35. Det er ikke bare SV og Rødt som reagerer. Det gjør også politiet. Det sier jo litt.

Er det virkelig å bygge mindre som er løsningen på boligutfordringene i hovedstaden?

Selv om Høyres nye leiligheter blir små, vil prisen likevel ligge skyhøyt over hva jeg måtte ut med for to tiår siden. For mange unge i dag er det umulig å komme seg inn på boligmarkedet på egen hånd. Verre skal det bli. Analytikere spår at boligprisene skal øke med 33 prosent innen utgangen av 2027. Det bygges ikke nok nye boliger til å møte et voksende behov. Boligmarkedet er i ferd med å bli både dyrt og klaustrofobisk.

Vi er ikke en gang enige om hva årsaken er. Forklaringen på boligkrisa, særlig i de store byene, har blitt en pekelek.

I Oslo skylder boligbyggeselskap på kommunen og roper etter flere tomter å bygge på. Det forrige, rødgrønne byrådet i Oslo skyldte på utbyggerne: De ville ikke bygge på tomter som var klarert for bygging fordi de ikke fikk nok fortjeneste. Det nåværende, høyrestyrte byrådet, mener problemet er at utbyggerne ikke får lov til å bygge mange nok små leiligheter. Derfor jubler de nå over de nye oppbevaringsboksene på 30 kvadratmeter.

Men hvem har egentlig rett? På overflaten har alle litt rett i sine forklaringer. Men det mangler flere poenger i boligdebatten. Her kommer to:

I teorien skal Høyres grep føre til flere leiligheter, til en pris folk har råd til. Men i et presset boligmarked har vi ingen garanti for at små leiligheter nødvendigvis vil bli solgt til en pris folk har råd til. Dessuten; å skvise inn flere mindre leiligheter i et byggeprosjekt gir minimalt med ekstra boliger. Med andre ord, jeg tror dette kan gi utbyggerne litt mer fortjeneste og derfor vilje til å bygge. Men at det skal løse boligkrisa, har jeg liten tro på.

Det peker mot neste poeng: Vi har overlatt boligbygging til markedskreftene, og den lave boligbygginga viser med all tydelighet at markedet ikke leverer. Alle boliger bygges, selges, kjøpes eller leies i et marked, noe vi i dag tar for gitt. Men tilbudet av boliger i markedet er ikke stort nok. Profittmotiverte utbyggere vil bare bygge i lønnsomme tider, og bare leiligheter hvor de mener de får nok fortjeneste. Etterspørselen på den andre siden er stor, fordi tusenvis av unge trenger bolig. Men de har ikke nødvendigvis råd til de nye leilighetene som nå bygges. Vi trenger masse boligbygging hvert år i uoverskuelig fremtid. Behovet vokser, selv om det ikke nødvendigvis er lønnsomt å bygge.

Ett sted må folk bo. Min første leilighet på 40 kvm ble bygd i 1887 i et fattig nabolag i Oslo. Å løse denne floken ved å gjøre boligene mindre enn dem man bygde for 150 år siden, og så håpe at de blir billige, er ingen løsning på boligkrisa.

I likhet med flere andre aktører i boligpolitikken, mener vi i Manifest Analyse at vi trenger en allmenn og ikke-kommersiell boligsektor. En stor boligsektor utenfor markedet vil kunne dempe noe av klaustrofobien som preger boligsektoren i dag.

Følg med fremover! Vi i Manifest Analyse fortsetter arbeidet med boligpolitiske løsninger gjennom høsten.