Det er den «gode gamle» lista med lokk over E6, Fossumdiagonal, bane til Ahus og miljøgate på Trondheimsveien. Nå skal det skje! Nå er det er Groruddalens tur! Bydelene skal få mer penger, eldreomsorgen skal skinne, og det er ikke måte på hva vi kan glede oss til, om vi bare gir stemmen til riktig parti.
Jeg stiller sjøl til valg, og sender sjøl inn leserinnlegg i håp om å nå ut til avisas lesere, men jeg kommer ikke utenfra. I 22 av de 23 åra jeg har bodd i Oslo, har jeg bodd i Groruddalen, så nå er Grorud hjemmet mitt, og jeg begynner å bli mektig lei av tomme valgløfter. For etter 12 år i lokalpolitikken veit jeg at mange eldre ikke får sjukehjemsplass når de ikke klarer seg sjøl i heimen. Jeg veit at barnehagebarn ikke blir sett og møtt slik de har behov for, at skoleelever med tunge tanker og vanskelige hjemmesituasjoner kommer til lukka dør når de har tatt mot til seg for å oppsøke skolens helsesjukepleier. Det er allment kjent at hvert tredje barn i Stovner bydel vokser opp i fattigdom, men hva gjør vi med det?
Det er lett å være enige i at fattigdom er et samfunnsproblem, men verre er det å bli enige om hva som må gjøres for å få bukt med årsakene. Heldigvis har vi sosialhjelpa som skal være et sikkerhetsnett mot direkte nød. Forrige uke deltok jeg i en valgdebatt om familiefattigdom. Flere partier, mente at sosialhjelpa må økes og utropte sitt parti som garantisten for mindre forskjeller og muligheter for alle i byen vår. Da kunne jeg ikke dy meg for å minne om hva som hadde skjedd i Oslo bystyre kvelden i forveien (30.08.). Sosialhjelpssatsene var oppe til behandling etter at Oslo kommune på grunn av dyrtida hadde fått 53 millioner fra staten for å øke sosialhjelpa. Rødt foreslo å fordele pengene slik at alle sosialhjelpsmottakere kunne få en økning i stønaden på 10 % nå, men dette forslaget ble nedstemt. Byrådet ville bare fordele 33 millioner nå og sette hele 20 millioner på en bufferkonto. Dette fikk flertall. Det er sterkt provoserende at de samme partiene som stemte mot å øke sosialhjelpa, ett døgn etterpå sier at de vil øke den. Mitt råd i disse dager er å sette seg inn i partienes faktiske politiske forslag, gjennomslag og handlinger.
Hvem går inn i politikken for å tjene innbyggerne? Og hvem er ute etter makt og egen berikelse? Vi veit at bydelene i Oslo er sterkt underfinansierte, det har de vært under både Høyre- og Ap-styrt byråd. Rødt i Oslo bystyre er det eneste partiet som har kjempa for større bevilgninger til bydelene. Rødt i Oslo bystyre har greid å reversere byrådets foreslåtte kutt til bydelen med 566 millioner de siste fire åra. Og det har vi gjort fordi det er bydelene som skal ivareta den grunnleggende velferden. Vi mener derfor at det sender dårlige signaler til bydelens befolkning at lokalt folkevalgte da prioriterer høyeste sats på godtgjøring til seg sjøl, framfor velferdstiltak til bydelens innbyggere som trenger hjelp. I Grorud bydel er det Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti som har fordelt posisjonene mellom seg og berika seg sjøl. BU-leder får utbetalt ca. 232 000 for å delta på åtte BU-møter i året – bortimot det samme som en uføretrygda skal leve på i året, og nestleder får ca. 145 000 for samme antall møter – litt under det en minstepensjonist har i årsinntekt. Med over 28 000 kr i året går heller ikke utvalgslederne tomhendt fra sine åtte møter som ofte varer i en drøy time. Vil Ap og Sv prioritere velferd framfor egne godtgjørelser i denne perioden, mon tro?Når vi veit at differansen mellom høyeste og laveste sats på godtgjøring i en bydel nesten dekker lønnskostnadene for et helt årsverk.
I Rødt betaler vi inn hele godtgjørelsen til partiet sentralt. Vi folkevalgte får ingen økonomisk belønning for arbeidet vi gjør. Vår motivasjon for å stille til valg er å tjene folka som viser oss tillit. Rødt aksepterer ikke at bydelene må kutte årsverk og stadig bestille færre sjukehjemsplasser, for det er faktisk ikke nødvendig. Oslo er en rik kommune, men det er her forskjellene øker mest. Det er nok penger, men pengene er for dårlig fordelt, og bydelene i Oslo er sterkt underfinansierte. Vi i Rødt mener at det da gir dårlige signaler til bydelens befolkning at de folkevalgte i en slik situasjon prioriterer høyeste sats til seg sjøl, framfor velferdstiltak til sårbare innbyggere. Vi i Rødt vil alltid fremme forslag mot økte forskjeller – for mer til velferd til folket – både på Stortinget, i bystyret og i bydelsutvalga!
Mari Rise Knutsen,
Rødt Oslos tredjekandidat til Oslo bystyre
Barnehagelærer og Kalbakkenbeboer