Den brukes til å telle ned de 24 dagene fra 1. desember til julaften. Kalenderen trenger ikke å samsvare nøyaktig med adventstida i kirkeåret, som kan begynne i perioden fra 27. november til 3. desember. Adventskalendere oppstod i Tyskland tidlig på 1900-tallet.
Til å begynne med var de først og fremst hjelpemidler for å telle ned og måle gjenstående tid til jul. Den første selvlagede adventskalender stammer fra året 1851. Uttrykket julekalender var ikke i bruk. Det synes å ha dukket opp som et mer sjeldent alternativ først et stykke ut på 1900-tallet.
Kristen tilknytning
De første fastere former kom fra tysk luthersk miljø. Dette gjelder både selve papir/papp-kalenderen og de forutgående formene. På luthersk grunn ble det vanlig at familier hengte opp 24 bilder på veggen, den ene etter den andre, fram til julaften. Enklere var en variant med 24 krittstreker påført en vegg eller dør, slik at barna fikk pusse vekk én strek om dagen. Man kunne også henge opp en liten religiøs plakat inndelt i det ønskede antall billedfelter. I tyske katolske hjem begynte en annen skikk, hvor man kunne legge halmstrå i en julekrybbe, et nytt strå for hver dag, fram til helgeaften.
Andre former for adventskalender var juleuret eller adventslyset, som hver dag fikk brenne ned til den neste markeringen. Denne hadde også en klar kristen tilknytning, men ikke tydelig på samme måte. Men adventskalendere er, i sin enkleste form, fargede bilder på papp med nummererte luker, en for hver dag fra og med 1. desember til og med julaften 24. desember i Norden og enkelte andre land, eller 25. desember (juledag) i andre land.
Lukene åpnes, én for hver dag. Den første adventskalenderen med små luker som kunne åpnes ble trykt i Tyskland i 1904. De hadde gjerne fromme bilder hentet fra bibelhistorien eller tradisjonelle julelegender. Slike kalendere utgis også i vår tid, men det er ofte vanskelig å finne kalendere der kristen tematikk er tydelig eller i det hele tatt merkbar. Andre nyere varianter har ikke bilder bak lukene, men figurer eller små sjokolader. Noen kalendere har også små, innpakkede gaver.
GAMMEL TYSK: Im Lande des Christkinds, tysk adventskalender fra 1903, trykt på papp. Rutene består av små vers i en julefortelling om Christkind, som er blitt limt over med utklipte fargeillustrasjoner.
I reklameøyemed
Den første svenske papirkalenderen kom i 1934. Den skulle tegnes av Elsa Beskow, men hun var for opptatt akkurat på det tidspunktet. Oppgaven ble gitt til Aina Stenberg-MasOlle. Motivet bestod av tomtenisser på hennes gård i Dalarna. Den ble kalt Barnens adventskalender, og ble solgt av Sveriges Flickors Scoutförbund og ble trykt fram til 1964.
På slutten av 1950-tallet begynte det å deles ut gratiskalendere i reklameøyemed. I Norge ble adventskalendere for alvor kjent på slutten av 1940-tallet, da Norsk Speiderpikeforbund produserte og solgte slike kalendere. Den første adventskalenderen ble utgitt til advent 1947 og hadde 25 luker. Den fulgte tiden fra 1. søndag i advent til og med julaften. Den var tegnet av Ragnhild Elisabeth Boye.
Allerede året etter fikk adventskalenderen 24 luker for bruk fra 1. desember. Dette prinsippet er anvendt siden på alle adventskalendere. På 1950-tallet ble det også i Norge produsert kommersielle adventskalendere.
De fleste kalendere er særlig beregnet på barn. Siden 1960-tallet har det noe misvisende ordet julekalender blitt brukt om tv-serier med daglige episoder.