Groruddalen
De er lei seg, sjokkerte og preget av fortvilelse, de to hjelpepleierne, Haldis Larsen (60) og hennes gode venninne og kollega, hovedverneombud Ellen Nykaas (55), da vi møter dem til en liten prat om nedleggelsen av Ammerudhjemmet.
– Alle de ansatte satt på sine avdelinger i et teams-møte (videomøte) med Sykehjemsetaten da vi onsdag 16. juni klokka 14.00 fikk vite at driften skulle avvikles innen utgangen av året og at Ammerudhjemmet skulle legges ned, sier Haldis Larsen. Hun ble sjokkert og mange tanker begynte å rase gjennom hodet hennes. – Det vi visste, og som vi har snakket om og vært med på å planlegge siden 2011, er at det skulle bygges et nytt sykehjem der dagens sykehjem står. Det skulle ikke gjøres mye med det gamle bygget før det skulle rives, forteller Haldis. Planen var jo at det skulle bygges nytt! Få dager senere skulle Haldis gå i ferie. Det ble ikke rare greiene. – Jeg tenkte, og tenker mye på tiden fram mot 62 år og muligheten til å gå av med AFP (avtalefestet pensjon). Jeg er sliten etter 34 år med mye tung jobbing her på Ammerudhjemmet. Jeg vet ikke. Ny jobb i min alder? Jeg har ikke en sjanse i havet i jobbmarkedet! Jeg er rådløs og tenker på dette hver dag. Depresjonen kommer snikende, sier Haldis. Stemmen svikter. Vi må ta en liten pause. Tårene presser på. Dette er en høyst ugrei og svært ubehagelig intervjusituasjon for oss alle. – Jeg hadde aldri trodd jeg skulle oppleve dette. Jeg trodde jeg hadde en trygg og god jobb fram til jeg skulle gå av med pensjon, sier Haldis. – En trøst er at man på min avdeling har vært gode på såkalt seniorpolitikk. Det vil si at de eldste arbeidstakere blir tatt hensyn til i den daglige dont. De er som en stor familie.
Nyhetsbrev 
Facebook 
Instagram