Jeg er en av de 63 kandidatene, og jeg bor ikke i Groruddalen. Jeg bor på Røa, men hjertet mitt har aldri forlatt Groruddalen. Da jeg flyttet hjemmefra (Rælingen) på starten av 80-tallet leide jeg en liten leilighet i Brobekkveien. Da jeg etablerte meg, giftet meg, og fikk barn (på Aker sykehus) bodde vi i Øyvinds vei på Bjerke. Det viste seg å være litt upraktisk å bo i tredje etasje, uten heis, med to små barn.
Man lærer så lenge man lever, men det var det vi hadde råd til. Det som var praktisk var å ha restauranten Panda rett over brua over Trondheimsveien. Bryllupsfesten var i Trosterudvillaen.
Det gikk med meg som med mange andre. Jeg ble skilt, og bodde først på Ammerud, før jeg kjøpte en leilighet i Sandåsveien like ved Kiwi. Da møtte jeg mitt livs kjærlighet, og vi spleiset, sammen med banken, på en tomannsbolig i Hans Aanrudsvei på Sandås.
Etter to barn sammen, og flere lykkelige år, flyttet vi i 2007 fra Rødtvet til Røa hvor jeg fremdeles bor. Derfor bor jeg ikke lenger i Groruddalen, og «regnes ikke med» når lokalavisen gjør opp status.
Jeg er ikke en person som trives med å sitte stille og se på, eller klage over at «noen må gjøre noe.» Jeg har alltid engasjert meg i lokalmiljøet. Uansett hvor jeg bor. Jeg var nestleder i Grorud Høyre en periode, tok initiativet til en gatefest i anledning 40-årsjubileet til Sandås vel, og ble senere den første lederen av Linderud gårds venner.
Selv om jeg har flyttet betyr ikke at jeg ikke bryr meg om gamle venner og folk som bor i Groruddalen. Du kan ta mannen ut av Groruddalen, men aldri Groruddalen ut av mannen. Jeg vil, om jeg blir valgt til en av Oslos Høyres representanter i bystyret, alltid tenke; hva vil være det beste for folk i Groruddalen i denne saken?
Rune Dahl Franck,
groruddøl på Røa
