Bisatt fredag 23. januar: Margit Kielland ga virkelig «Alt for Groruddalen»

På avisens store veranda henger det et stort segl med følgende budskap: «Alt for Groruddalen». Det ble bestilt til gamleredaktørens 90-årsdag i 2022, et artig innslag som også forteller noe om den innsatsen som er lagt ned i huset gjennom årene.

Margit Kielland har vært med hele veien, fra den spede starten i 1958 og fram til i dag, et snart 70 år langt løp, som fikk sin ende denne uka. Satt på spissen kan vi godt si at Margit levde sitt liv med slagordet «Alt for Groruddalen» som en slags rettesnor.

Der redaktør Hjalmar Kielland gikk, var ikke Margit Kielland langt unna. De var uatskillelige både privat og på jobb. Som redaktør var det Kielland som ble frontfiguren og avisens ansikt utad – men i kulissene styrte Margit.

Nå er det neste generasjon, med Hjalmar jr., Jan Thomas og Øystein Kielland, som skal føre arven videre, sammen med oss andre i avishuset, noe de og vi for så vidt har gjort siden Kielland døde i mai 2023, nær 91 år gammel, og Margit fikk sin nye bopel på Stovnerskoghjemmet. Hun hadde det godt der i flotte lokaler med god atmosfære og veldig kjekke pleiere. De tok veldig godt vare på Margit.

Da Margit fikk hedersprisen

Å komme inn på gamleredaktørens kontor i avishuset på Grorud er som å bli tatt tilbake i tid. Et sjefskontor anno 1960 eller -70, og fortsatt står det urørt. Raskt legger man merke til en karikaturtegning av ekteparet Kielland. Det henger godt synlig og er beviset på at ekteparet i 2007 ble tildelt Landslaget for lokalaviser sin hederspris.

I begrunnelsen heter det at prisen ble gitt for «deres livslange og betydningsfulle innsats for lokalavisdrift og lokalsamfunn». Det ble også lagt vekt på ekteparets «brennende engasjement for hverdagslivet til folkene som bor i Groruddalen».

Vi kan kort slå fast at det er en innertier av en karikaturtegning.

Vestlendingen som ble groruddøl

Margit Kielland vokste opp i et helt annet miljø enn det som ble Groruddalen. Etne i Sunnhordland er et lite tettsted omtrent midt imellom Odda og Haugesund. Her fikk Margits far Thomas Svendsen posten som lensmann i 1945. Han overtok etter en NS-lensmann, som naturlig nok mistet jobben da tyskerne tapte krigen.

Familien Svendsen besto av mor Nancy, far Thomas og de fem barna Magne, Samson, Margit, Trygve og Nils (i aldersmessig rekkefølge). De kom fra Bømlo. I Etne hadde de gode år. Barna hadde en flott oppvekst som la et godt grunnlag for voksenlivet.

Margit utdannet seg til telegrafist, som mange unge damer gjorde på den tiden. Hun havnet etter hvert i et jentekollektiv i Oberst Rodes vei på Nordstrand. Så traff hun unge Hjalmar Kielland fra Egersund. Han hadde en ettromsleilighet i Veitvetveien 30, og det var her Akers Avis ble skapt. Samtidig bygde Olav Selvaag «Nord-Europas største kjøpesenter» litt lenger oppi bakken, og med kontorer i toppetasjen satt lokalavisen midt i smørøyet.

At Margits eldste bror Magne også slo seg ned i Veitvetveien med sin familie gjorde at det på privaten også ble mange hyggelige sammenkomster. Ikke minst når foreldre og søsken var i farvannet. Nå er alle fra de to generasjonene borte, men flere av etterkommerne er fortsatt bosatt i Groruddalen m/omegn.

Mer enn en lokalavis

I avis-sammenheng handlet mye om Hjalmar Kielland, men han påpekte alltid at Margit ikke var noen bakgrunnsfigur, og at det aldri hadde blitt noe Akers Avis Groruddalen uten henne.

Han likte godt å fortelle historier fra avisens oppstartsdager, da det ikke fantes noen form for bydeler og at lokalavisen ble et slags opplysnings- og informasjonskontor for de mange som flyttet hit.

I årene etter krigen, etter at Aker kommune ble innlemmet i Oslo, økte folketallet i dalen fra 5000 til 100.000 mennesker. Siden har det bare fortsatt. I dag er vi nær 150.000 groruddøler. Det sier seg selv at det medførte at lokalavisen fikk en stor oppgave, det ble noe langt mer enn en tradisjonell avis. Det var i avisen folk søkte etter informasjon. Hvor har vi egentlig flyttet til? Hvor er nærmeste idrettslag?

I den sammenheng ble Margit det reneste orakel med å holde full oversikt over det meste. Det ble ført navnelister/medlemskap over idrettsforeninger, organisasjoner og borettslag. Hun hjalp de fleste i gang på vegne av avisen – det ble en livsstil.

Dekket opp med festbord

I tillegg skulle et hjem holdes i orden og etter hvert tre sultne oppvoksende gutter mettes og aktiviseres, og i den forbindelse falt det ekstra mye på Margit.

Men hun klagde aldri – det var bare smil som møtte deg uansett.

Jeg har selv hatt gleden av å sitte hjemme hos ekteparet i Lerkeveien på gamle Furuset mange ganger. Det var ofte et ønske om at denne karen, altså undertegnede, som stakk innom dalen et par ganger i året måtte få seg skikkelig mat innimellom – og da manglet det ikke på fullt oppdekket bord – skapt av Margit.

Det samme gjentok seg på nyttårsaftener hvor det var både tre, fire og femretters middag fra hennes hånd før undertegnede kastet seg ut i vintermørket for å dekke fyrverkeriet.

Min malaysiske kone har vært på besøk i dalen noen ganger mens jeg har hatt min jobbeperiode her. Da ble det alltid lunsjinvitasjon til Lerkeveien – og de anledningene husker hun meget godt fremdeles. Jeg vil gjennom disse skrevne ord også formidle hennes kondolanse i forbindelse med Margits bortgang.

Margit var ikke bare mor til tre sønner – hun var også mor i avishuset. En kvinne vi visste å respektere og verdsette særdeles høyt – men som selv holdt seg mest i bakgrunnen.

Men med hennes livsinnsats nyttet det ikke å gjemme seg bort for oss som kom henne nær. Alle som kom i kontakt med Margit visste hvilken enorm betydning hun hadde.

Jeg trekker fram Kiellands ord nok en gang: «Uten Margit – ingen lokalavis».

Nå skal de begge få hvile i fred etter sammen å ha gjennomført et livsverk det står stor respekt av.

Det var en ære å få bli kjent med deg, Margit.

Rolf E. Wulff, trofast venn og medarbeider de siste 30 årene

– – –

Margit Kielland bisettes
fra Grorud kirke fredag
23. januar kl 14.00