En drabantby fra 70-tallet. Den ser ut som fortiden, men representerer fremtiden. Furuset har blitt pekt ut som et pilotprosjekt. Her skal storskala nullutslippsløsninger tas i bruk de neste årene. Bydelens bygninger skal energieffektiviseres og nye boliger skal bygges etter nullutslippsstandarden.
En global dugnad er nødvendig for å begrense global oppvarming til under to grader, og vi har dårlig tid. Oslo har unike muligheter til å være en foregangsby. Oslo kommune har som mål å redusere klimagassutslippene med 95 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Å nå målet vil kreve stor innsats, både fra kommunens, næringslivets og innbyggernes side. Hvordan finner vi løsninger som kan levere både på miljø og har bred støtte i befolkningen? Ambisiøs energieffektivisering av bygningsmassen har potensial til å bli et slikt tiltak. Energieffektivisering av bygg er mindre kontroversielt enn både bompenger og vindmøller. En ambisiøs bygningsstrategi i Oslo kan frigjøre nok fornybar energi til å lade en million elbiler årlig i 2040.
Nullutslippsbygg er bygninger med svært høy energieffektivitet, lokal fornybar energiproduksjon, godt inneklima og miljøvennlige valg av materialer. Gevinsten av en rask og storskala innfasing av null-utslippsbygg i Oslo kommer tydelig fram i vår nye studie.
Fortid eller fremtid? Det er stor forskjell på å sette ambisiøse energikrav for byens bygninger eller å følge dagens spor. Ambisiøs energieffektivisering vil ikke bare bidra til lavere energibehov og klimagassutslipp i bygningssektoren selv, men også til å frigjøre elektrisitet som kan erstatte fossile energikilder i andre sektorer. Dette kan spare samfunnet for store penger som ellers ville måtte brukes på å ruste opp kraftnettet for den ventede elektrifiseringen av transportsektoren. Å innføre nullutslippsbygg i Oslo vil være en vinn-vinn politikk som kan levere bredt for hele byen.
Landet vårt er kaldt. Vi må søke tiltak som kan gi god klimaeffekt uten motbør hos byens befolkning. Norge er et land plassert godt opp i nord med kalde vintre. Dette medfører et stort behov for oppvarming. Vi nordmenn har tradisjon for å kose oss på sofaen innendørs i varme og trygge omgivelser, spesielt på kalde vinterdager. Det å ta vare på husrommet vårt, sørge for et godt inneklima og finne effektive løsninger for å varme opp bygningene våre er noe som burde kunne få bred oppslutning. Byens bygningsmasse representerer en stor mulighet for kommunen.
Sju tusen fotballbaner. Oslos gulvareal er stort. Halvparten er av eldre standard og ble bygd før 1960. Frem mot 2040 er det forventet at gulvareal tilsvarende over to tusen fotballbaner kommer til å få bygningskroppen pusset opp. Dører, vinduer, tak og fasader skal byttes ut. Samtidig vil Oslos raske befolkningsvekst føre til en stor andel nybygging.
Klimavennlige Furuset går foran. Hvilke energikrav som settes på fremtidig rehabilitering og nybygging vil ha stor betydning for Oslos energibehov og klimagassutslipp i fremtiden. Svært energieffektive løsninger finnes, både for nybygg og rehabilitering av bygg. Foreløpig er disse løsningene tatt i bruk i liten grad. Varmepumper, solceller og annen lokal fornybar energiproduksjon vil også være viktig for å frigjøre energi fra bygningsmassen til andre formål.
Vinduet for energioppgraderinger låses. Når et bygg skal bygges eller rehabiliteres, står valget mellom dagens løsninger, eller moderne dører og vinduer med mye mindre varmetap og tykkere lag med isolasjon i vegger, gulv og tak. Neste mulighet for energioppgradering av et bygg forventes om 30-40 år, når det igjen er behov for omfattende rehabilitering. Velges nullutslippsteknologier nå, unngår man å låse inne dårligere løsninger for fremtiden.
Stort potensial. En rask innfasing av nullutslippsløsninger i bygningssektoren krever politiske tiltak. For eksempel økonomiske støtteordninger eller lovfestede standarder. Oslo kommune har allerede en løsning hvor man kan søke om tilskudd til energiforbedringer av boliger og yrkesbygg. En mulighet kan være å videreutvikle denne ordningen ved å øke både tilskuddene og kravene til hvilket ytelsesnivå energiforbedringen må oppnå. Bare gjennom en rask innfasing av nullutslippsbygg kan byens bygningssektor nå sitt potensial for energibesparelser og utslippsreduksjoner.
– – –
Referanse:
Sandberg, N. H., Næss, J. S., Gustavsen, A., Andresen, I. & Brattebø, H. (2019). Energianalyse for bygningsmassen i Oslo. Scenarioanalyse av energibruk og klimagassutslipp 2009-2040. https://fmezen.no/wp-content/uploads/2019/03/ZEN-Report-no-14.pdf.
Jan Sandstad Næss (stipendiat) ved Program for Industriell økologi, NTNU.
Dr. Nina Holck Sandberg (postdoktor) ved Program for Industriell Økologi, NTNU.