REAGERER: Steinar Saghaug er både overrasket og opprørt over eget partis vending i saken om lokk over E6.
REAGERER: Steinar Saghaug er både overrasket og opprørt over eget partis vending i saken om lokk over E6.Bilde 1 av 1

Partiveteran reagerer kraftig på lokk-utspillet: – Jeg er ikke bare overraska, men opprørt

Steinar Saghaug reagerte momentant på at Kamzy Gunaratnam på vegne av Arbeiderpartiet sa nei til lokk over E6 under mandagens valgmøte. Han mener at dersom det er Oslo Arbeiderpartis nye posisjon, så er det en grov feilvurdering fra partiets side.

– Lokk over E6 er et utrolig viktig prosjekt. Vi kan ikke overlate hele ansvaret for det til Statens vegvesen bare fordi de er negative. Dette handler om så mye mer enn bare trafikk, sier Saghaug.

Han har fulgt håpet om lokk over E6 helt siden forslaget først kom på banen i 2004. At Arbeiderpartiet plutselig ser ut til å snu i saken gjør ham opprørt.

– Jeg spør meg selv om jeg har sovet i timen, siden jeg ikke har fått med meg dette. Det er noen her som gjør noe helt annet enn det Oslo Arbeiderparti har vedtatt. Jeg ble ikke bare overraska, men opprørt da jeg så Kamzy holde opp plakaten med nei, sier Saghaug.

Ikke skyld på vegvesenet

Saghaug vet selv hvor kranglete Statens vegvesen kan være. Han var samferdselsbyråd fra 1995 til 1997 og måtte selv ta mange telefoner til vegvesenet.

– Med unntak av én i Statens vegvesen som talte for Oslo, så var det lite positivitet å spore der, men det holder ikke som begrunnelse for å legge vekk dette prosjektet, slår Saghaug fast.

Lokk over E6 er like fullt et bomiljøtiltak som det er et samferdselsspørsmål. Politikerne bør derfor skjære gjennom Statens vegvesens misnøye til prosjektet, mener den tidligere byråden.

– Jeg skjønner at noen synes det virker voldsomt med syv kilometer med tunnel, men herregud, hvor mange tunneler har vi i Norge som er lenger enn det? Da får vi eventuelt lage et litt mindre lokk og se hva vi kan få til. Her har vi muligheten til å løfte hele området, det synes jeg at vi burde gjøre, sier Saghaug.