Frykten til Høyre-politikerne er enkel: forsvinner fritidstilbudet, mister man samtidig integrerings- og forebyggingsarbeidet. Regjeringens nye plan vil fjerne fritidskortordningen og gi en pott på 50 millioner på landsbasis. I dagens prøveordning er den på 350 millioner. Nawaz og Brodshaug er klare på at det ikke er godt nok.
– Det fremstår som et usosialt kutt. Idrettslagene vet viktigheten av å ha unge i aktivitet. Det er som de sier, «når ungdommene er her, har vi kontroll på dem», sier Nawaz.
Svekket av pandemi
Idrett og andre fritidstilbud har mistet inntekter og frivillige under koronapandemien. Samtidig har mange familier som allerede hadde dårligere økonomi fått det enda vanskeligere.
– Kostnaden blir en barriere for mange. Når regjeringen velger å kutte i tilbudet, blir det potensielt flere som ikke får deltatt, sier Nawaz.
Kombinasjonen kan ha store konsekvenser. Brodshaug, som tidligere har vært med i ledergruppa til SF Grei, påpeker at fritidskortet har vært godt brukt i den delen av bydelen.
– Rundt 90 prosent av kontigentene er betalt med fritidskortet. Det sier noe om hvor mye det brukes. Så vet vi også at en del av skolene har markedsført det bra også, sier Brodshaug.
Samlet opposisjon
Høyre og KrF ønsker å få med seg resten av opposisjonen i bystyret for å få gjøre idrett og fritidsaktiviteter mer tilgjengelig. Det har de gjort i flere år, men håpet er at regjeringens budsjettkutt vil gjøre det enklere å komme i dialog med andre partier.
– Vi vil i neste budsjettrunde foreslå tiltak for at de som har dårligere økonomi kan ta del i idrett, for eksempel ved at lavinntektshusholdninger får en lavere kontigent eller at bydelene tar noe av kostnaden, sier Nawaz, og tilføyer:
– En samlet opposisjon har pleid å stå bak lignende forslag, så for oss blir Rødt en viktig samarbeidspartner om vi skal få gjennomslag.