Nyhetsbrev 
Facebook 
Instagram Helsebyråden har tatt turen til Bjøråsen skole på Romsås for å la seg inspirere av hvordan bydelens tverrfaglige arbeid har fungert. Psykiske problemer knyttet til angst, depresjon og stress rapporteres hyppig om i undersøkelser blant barn og ungdom. I Bydel Grorud har de derfor et eget skolehelseteam som jobber opp mot ungdom som har behov for hjelp og oppfølging.
– Vi møtes en gang i måneden. Der drøfter vi anonymt i utgangspunktet, eller med navn om vi har fått samtykke, de utfordringene vi har møtt på. Da får man både et innblikk i hva man selv kan bidra med, og man kan få råd om hvilke andre tilbud som finnes der ute, forklarer Julie Kolnes Espedal, helsesykepleier på Bjøråsen skole.
Hun er ofte første fot inn for ungdom som sliter. Oppdager Espedal at en ungdom kan ha behov for oppfølging av psykolog, tipser hun dem ofte om helsestasjonen for ungdom. Der jobber psykolog Lydia Abiyos.
– Fordelen for oss er at vi kjenner hverandre. Vi har en felles leder som vi går til. For oss på helsestasjonen er det en fordel at en del kan følges opp av helsesykepleier, og så bruker vi ressursene våre på best mulig måte, sier Abiyos.
GODT LAG: Lavterskeltilbud er nøkkelen for å lykkes med forebygging. Det mener psykolog Lydia Abiyos (f.v.), helsebyråd Thea Kristine Schjerven (H) og helsesykepleier Julie Kolnes Espedal.
Bedre for alle
Helsestasjonen for ungdom er et viktig ledd i tilbudet. Uten dem hadde ungdom som sliter stått mellom å snakke med helsesykepleier på skolen eller få en henvisning til BUP. Espedal sier selv at det å anbefale ungdom å ta turen innom HSU gir en my lavere terskel for ungdommene. Det gjør også at flere bruker tilbudet.
– Nøkkelen til suksessen er laget rundt og samarbeidet oss i mellom, sier Anna Bjørnstad, leder for familieteamet og Oslohjelpa, som i dag koordinerer mye av arbeidet mellom de ulike partene.
Spesielt har de merket en endring etter at de fikk plass i det nye bydelshuset på Rødtvet og åpningstiden ble utvidet til senere på ettermiddagen.
– Vi ønsker også å kunne utvide tilbudet vårt på helsestasjonen for ungdom til for eksempel gruppetimer. Det er noe vi ser på i dag, sier Bjørnstad.
Gevinsten av modellen er at hjelpen tilpasses bedre. Mange ungdommer som sliter med stress og engstelse rundt eksamen og videregående skole kan få nok hjelp av skolehelsetjenesten. Andre har behov for litt mer hjelp og har mer som bør tas tak i, men ikke nok til å få plass i barne- og ungdomspsykiatrien. De kan få hjelp på helsestasjonen for ungdom.
– I spesialhelsetjenesten har det lenge vært et mål at kommunen skal hjelpe dem som ikke trenger hjelp av spesialhelsetjenesten. Det lykkes vi med her, påpeker Bjørnstad.
Hyller grepet
Helsebyråden mener at måten de jobber tverrfaglig på i Bydel Grorud er en nøkkelbrikke for å komme tidlig inn hos unge som sliter. Gapet mellom helsesykepleier på skole og BUP er enormt. Da er det lett å falle mellom to stoler.
– Jeg heier på alt som kan gjøres for å unngå at psykiske problemer får vokse seg store. Det gjelder særlig på ungdomsskolen når hormoner kommer inn i bildet og kan vende livet opp-ned, sier Schjerven.
Byrådet har nylig satt av 44 millioner kroner ekstra i året til skolehelsetjenesten, med særlig fokus på skolehelsetjenesten på ungdomsskoler og videregående skoler. Målet er at de skal bli bedre rustet til å hjelpe unge som sliter mentalt.
– Og så synes jeg at Grorud-modellen er veldig spennende. Alle monner drar i en slik situasjon, og dette er med på å ta tak i problemet før det blir vanskelig. Klarer vi å ha gode, forebyggende tjenester, så kommer det til nytte for ungdommen, for helsetjenesten og for økonomien. Det er vinn-vinn-vinn for alle, sier Schjerven.